Aftenposten mener: Flyktningers identitet er Norges problem

  • LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.
Caleb Eyasu Aron er en av de syv som nå har vunnet frem i retten.

Å leve i det norske samfunnet uten ID-papirer er svært vanskelig.

Dette er en lederartikkel. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Tre eritreere, en iraker, en ugander og to barn født i Norge har vunnet frem i Borgarting lagmannsrett i et gruppesøksmål. De har lovlig opphold i Norge, flesteparten som flyktninger, men myndighetene er likevel ikke sikre på at den identiteten de har oppgitt, er riktig.

Dommen handler om såkalte reisebevis, som gjør det mulig å bevege seg utenlands for folk uten pass. Problemstillingen er imidlertid større: Det handler om en gruppe mennesker som skal bo og integreres i Norge, men som ikke har gyldig legitimasjon.

Et svært vanskelig liv

Å leve i det norske samfunnet uten ID-papirer er svært vanskelig. Dette innebærer normalt at man ikke kan få førerkort, kjøpe fast eiendom, oppta lån eller studere. Uten legitimasjon vil man ha problemer med å åpne bankkonto, er avskåret fra å jobbe i yrker som krever politiattest, og vil i utgangspunktet heller ikke kunne bli norske statsborger. I det hele tatt er det et alvorlig integreringsproblem for denne gruppen å måtte leve uten å kunne legitimere seg.

Praksisen i norsk utlendingsforvaltning kan oppsummeres med at dette, i ytterste konsekvens, får være flyktningenes problem. Forvaltningens foretrukne løsning er at personene skaffer seg pass i det landet de er statsborger i. Det er et forståelig prinsipp, og lar seg i mange tilfeller også gjøre. For andre er det umulig. Frykter man forfølgelse fra myndighetene i landet man kommer fra, er det åpenbart problematisk å kontakte de samme myndighetene for å forsøke å få pass derfra. I tillegg har mange land prosedyrer for passutstedelse som gjør norske myndigheters holdning urealistisk.

Selv om det nok finnes de i denne gruppen som skjuler sin reelle identitet fordi de har gitt misvisende opplysninger, er det også mange som ikke kan bidra til å klargjøre egen identitet i større grad enn de allerede har gjort. Det er ikke politisk ønskelig at folk som har lovlig opphold hindres i å delta i samfunnslivet på ordinær måte.

Skal svært mye til

I dommen slås det fast at det skal svært mye til for å nekte utlendinger reisebevis. Det er ikke nok at det er tvil om identitet, det må i tillegg være eksempelvis mistanke om bånd til terrororganisasjoner eller annen alvorlig kriminalitet.

En naturlig tolkning av dommen er at flyktningers identitetstvil er Norges problem i større grad enn utlendingsmyndighetene så langt har villet erkjenne. Av hensyn til integreringen er det en fornuftig konstatering, all den tid det er snakk om mennesker som har sin fremtid her. I tråd med dommen bør Utlendingsdirektoratet justere sin kurs slik at terskelen for å gå god for flyktningers identitet, blir lavere.