Leder

Aftenposten: SV går mot venstre

  • LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.

Audun Lysbakkens parti står nå nærmere Rødt enn Arbeiderpartiet.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Erik Solheims og Kristin Halvorsens utgave av Sosialistisk Venstreparti virker allerede som fjern fortid, bare fire år etter at den rødgrønne regjeringen falt. På helgens landsmøte gjorde SV et klart rykk mot venstre.

Ledelsen på fire består nå av en gruppe i 30-årene som i Halvorsens tid tilhørte en venstrefløy. Alle er nære venner. Den gjenvalgte partileder Audun Lysbakken fikk til og med valgt sin forlover som partisekretær – mot en kandidat som kunne ha sikret at også andre perspektiver og synspunkter ble representert.

Fordelingspolitikken er blitt SVs klare sak nummer én. Skolepolitikk og miljøpolitikk er fortsatt viktig, men når fordeling blir aller viktigst, innebærer det med nødvendighet at Solheims og Halvorsens hovedsaker prioriteres ned.

Les også

Går det helt galt i høst, kan Kari Elisabeth Kaski (29) fort bli SVs neste leder

Bastante krav

Formuleringen av fem bastante og ambisiøse «hovedkrav» for samarbeid med Arbeiderpartiet etter valget, vitner om at SV i alle fall ikke ønsker å komme med i en regjering igjen med det første.

Landsmøtet visste hva det gjorde. Det ønsket seg rødere politiske prioriteringer og en rødere ledelse.

Kamp mot sosiale forskjeller, mot barnefattigdom, mot sosial dumping og de andre sakene som mer og mindre tydelig kommer inn under sekkebetegnelsen radikal fordelingspolitikk, kler da også SV.

Fordelingspolitikken var sentral for SV på 1970- og 1980-tallet. Den er sentral for radikale partier over hele verden.

Les også

Skolemat og 10 andre ting som skal bli gratis med SV

Høyere skatt

Spørsmålet er hvor godt profilen tjener SV i kampen mot sperregrensen. Visst er fordelingspolitikk aktuelt også i Norge. Det er bare å se på boligmarkedet, der SV er blant få partier som er villige til å gjøre noe for å hjelpe dem som står utenfor.

I det store og hele er Norge likevel et rikt land med små forskjeller. Det skyldes blant annet et høyt skattenivå. Hvis SV skal omfordele mer, betyr det fort økte skatter. Når skattenivået trolig må opp uansett på grunn av den forestående eldrebølgen, spørs det hvor populært det blir med enda mer skatt, særlig når den sosiale nøden som kan avhjelpes ikke er veldig stor.

Trenger flaks

Hvis SV har flaks, noe partiet trenger i alle valgkamper, blir fordelingspolitikk et valgtema til høsten, samtidig som Ap-leder Jonas Gahr Støres troverdighet begrenses av hvor lite partiet gjorde i regjering. I tillegg må SV håpe at Rødt nok en gang ikke får luft under vingene.

Hvis SV ikke har flaks, ramler partiet under sperregrensen. Da kan sammenslåing med Rødt bli aktuelt. Helgens landsmøte sørget for at SV nå står så nær Rødt at dette ikke nødvendigvis blir vanskelig.

Les andre av Aftenpostens lederartikler:

Les også

  1. Aftenposten mener: Ja til dobbelt statsborgerskap

  2. Aftenposten mener: Mørk milepæl i Syria-krigen

  3. Aftenposten mener: Nasjonal migrasjonskontroll en illusjon

Les mer om

  1. Audun Lysbakken
  2. Sosialistisk Venstreparti (SV)