Leder

Aftenposten mener: Hull i Gunn Wærsteds forsvar

  • LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.
Styreleder i Telenor Gunn Wærsted har fått kritikk for at hun ikke passet bedre på da hun var styreleder i Nordeas bank i Luxembourg. Hun visste at banken hjalp kunder med å opprette postkasseselskaper.

Gunn Wærsted, som sitter konsernledelsen i Nordea og har vært styreleder datterbanken i Luxembourg, slår tilbake mot kritikken som er reist mot henne etter Panama Papers-avsløringene.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

I Nordeas interne granskingsrapport som ble lagt frem i forrige uke, ble det rettet kritikk mot styret hun har ledet i datterbanken i Luxembourg.

Wærsted tar en sjanse når hun går så høyt på banen. Historien hun forteller, står ikke helt støtt.

Kundene, ikke banken, har skylden

Nordea Luxembourg hadde bistått kunder med å opprette hundrevis av postkasseselskaper i blant annet Panama.

Nå har banken frosset mange konti på grunn av mistanke om skatteunndragelse.

Ifølge Nordea finnes det ikke belegg for at ansatte i banken med overlegg har vært med på å legge til rette for skatteunndragelse. Men styret og ledelsen i Luxembourg-banken får kritikk for manglende kontroll med at regelverket i banken ble fulgt opp.

Wærsteds krav om anerkjennelse

Gunn Wærsted sier hun ikke vil fraskrive seg ansvaret, men mener seg tydeligvis likevel urettferdig behandlet.

I et interervju med Klassekampen sier hun at styret hun ledet, bør få anerkjennelse for at de i 2009 skjerpet regelverket for å sikre åpenhet og slik bidra til at kundene rapporterte kundeforholdet til skattemyndighetene.

Tidspunktet er interessant. DNB har tidligere opplyst at banken sluttet å hjelpe kunder med å opprette postkasseselskaper i 2010.

  • Rune Bjerkes forklaring: Oppgjør med etterpåklokskapen

Det var på denne tiden at Luxembourg begynte å gi etter for press fra andre land i i OECD om å redusere hemmeligholdet i bankvesenet. Når OECD-landene sto mer samlet, ble det endelig også kraft i arbeidet med å tvinge småstater utenfor Europa til større åpenhet.

Bankfolk som fulgte med, må ha sett at det snart kunne bli farlig for kundene å basere seg at penger kunne gjemmes unna via postkasseselskaper. Dermed steg også omdømmerisikoen for bankene.

Wærsted forsvarer skatteparadisene

I Wærsteds forsvar inngår også at postkasseselskaper kan være legitime og at bruken av skatteparadiser er vanlig i internasjonal forretningsdrift. Det må bare være åpenhet.

Hadde det bare vært så enkelt.

Det er heldigvis blitt vanskeligere å selge hemmelighold. Men Wærsted er indirekte med på å forsvare et system som blant annet gjør det vanskelig å drive inn skatt fra noen av de største selskapene i verdensøkonomien.

Problemet er at «alle», om enn i ulik grad, er med på spillet og dekker seg bak hverandre. Dermed blir det også vanskeligere å få til endringer.

Wærsted viser selv til at Oljefondet driver deler av sin eiendomsvirksomhet fra skatteparadis.

Men alle lovlige forretningsmuligheter er ikke like aktverdige.

Det bør Gunn Wærsted ha klart for seg når hun har fått oppdraget med å lede Telenors styre.

Les mer om

  1. Panama Papers
  2. DNB
  3. OECD
  4. Skatteparadis
  5. Skatter og avgifter
  6. Telenor