Leder

Et godt forlik om Syria-flyktninger

  • Aftenposten Redaksjon
flyktninger-2HgXMDNAX5.jpg
Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Etter langvarige forhandlinger stiller alle stortingspartier unntatt Frp og SV seg bak avtalen om kvoteflyktninger fra Syria.

Stortingsflertallet viser heldigvis vilje til å hjelpe. Det brede forliket og tilslutningen fra det største regjeringspartiet Høyre gjør avtalen mer realistisk enn den ellers ville vært. Begge deler vil komme dem dette handler om, de syriske flyktningene, til gode.

Det er grunn til å minne om utgangspunktet. Krigen i Syria har skapt en ekstraordinær krise. 12 millioner syrere er drevet på flukt, enten internt i landet eller til andre land, de aller fleste til nabolandene. FNs høykommissær for flyktninger har gjentatte ganger bedt det internasjonale samfunn ta ansvar, både for å hjelpe syrerne og for å dempe presset på landene i regionen.

Det skulle bare mangle at Norge ikke stiller opp.

Evne og vilje til å bidra defineres ikke av et tall

Vår holdning har vært at Norge må øke antallet kvoteflyktninger fra Syria betydelig. I debatten denne våren har tallet 10.000 blitt et slags symbol på menneskelighet og handlekraft. Men evne og vilje til å bidra defineres ikke av ett bestemt tall.

Det er langt viktigere at partiene følger opp en lang tradisjon i Norge og klarer å bli enige, forutsatt at bidraget både er anstendig i omfang og praktisk gjennomførbart.

Kompromisset som seks stortingspartier nå stiller seg bak, innfrir disse kravene.

Forliket innebærer at Norge skal ta i mot 8000 kvoteflyktninger fra Syria i løpet av 2015, 2016 og 2017. Inneværende år øker antallet fra 1500 til 2000, altså en økning på 500.

Arbeiderpartiets landsmøtevedtak gikk ut på at Norge skulle motta 10.000, likt fordel over to år. Men 5000 flere kvoteflyktninger allerede i 2015 var åpenbart den minst realistiske delen av dette opplegget. Siden kommunene ikke ville yte en ekstraordinær innsats nå, var det riktig med en drastisk reduksjon av økningen i år.

Riktig å øke innsatsen i nærområdene

Avtalen innebærer også at bevilgningene til hjelp i nærområdene øker med 250 millioner kroner til totalt 1.25 milliarder. Neste år gir Norge 1.5 milliarder kroner.

Disse bidragene er riktige og nødvendige. Hjelp i nærområdene er mest effektivt, og i dag er FN ikke i nærheten av å dekke utgiftene til flyktningene i landene rundt Syria.

Det vekker reaksjoner at årets økning dekkes inn gjennom omprioritering på årets budsjett, men vi har forståelse for denne tilnærmingen. Politikerne må prioritere, også i spørsmål knyttet til bistand og humanitær hjelp.

Mer støtte til kommunene blir nødvendig

Når avtalen skal settes ut i livet, vil den største utfordringen være kommunenes evne til å ta i mot flere flyktninger. De om lag 5000 som allerede i dag sitter på mottak, illustrerer dette.

Det skal gis 50 millioner kroner i ekstra tilskudd til kommunene og ytterligere 30 millioner gjennom Husbanken. Men mer vil bli nødvendig for å unngå at vi havner i en situasjon der kommunene må kutte i skole— og eldreomsorg for å klare å ta i mot flyktninger. Dette er i dag en reell bekymring på mange ordførerkontorer som stortingspolitikerne må ta inn over seg.

Signal om et både-og

STILT OVERFOR Syria-katastrofens enorme omfang, kan alt Norge gjør fremstilles som en nytteløs dråpe i havet. Dette kan i seg selv åpne for passivitet og resignasjon.

Men bidraget fra Norge er ikke ubetydelig i forhold til landets størrelse. At vi både mottar flere og hjelper i nærområdene, er et viktig signal om at det handler om et både-og, ikke et enten-eller.

Les også:

Les også

  1. Frp skal ha krisemøte om Syria-avtalen

  2. Syria-flyktningene koster 3,5 milliarder kroner

  3. Siv Jensen må leve med Syria-avtalen partiet hennes er sterkt imot

Les mer om

  1. Ledelse
  2. Flyktninger
  3. Syria