Leder

Aftenposten mener: Tvil skal komme asylsøkere til gode

  • LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.

Norge bør ikke ha en strengere returpraksis enn resten av Europa.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Tvangsutsendelsen av Wazir Timori til Kabul har vakt sterke reaksjoner. Foto: Abul Ghafoor

Hovedlinjene i asyl- og flyktningpolitikken er det stor grad av tverrpolitisk enighet om. Den stadige uroen rundt innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) skygger ofte over denne kjensgjeringen.

De som har krav på beskyttelse, skal få det. De som ikke har det, må ut. Det siste er viktig nettopp for å verne om asylinstituttet. Hadde de rødgrønne fortsatt vært i regjering, ville de lagt de samme prinsippene til grunn for sin politikk.

Tvil om alderstesting

Men på ett område stiger nå temperaturen, og for en gangs skyld handler det om realiteter, ikke Listhaugs provoserende og splittende retorikk.

Flere medier, også Aftenposten, har de siste dagene skrevet om Wazir Timori som ble satt på et fly til Kabul for en uke siden. Dagen før hadde lagmannsretten slått fast at det ikke var sannsynliggjort at Wazir var over 18 år. Retten peker på tvilen rundt alderstestingen av Wazir.

Mindreårige under 18 kan ikke tvangsutsendes alene i henhold til flere konvensjoner Norge har sluttet seg til. I sin hastebehandling av saken valgte Utlendingsnemnda (UNE) imidlertid å opprettholde vedtaket om utsendelse.

Saken i lagmannsretten gjaldt om Wazir kunne holdes fengslet, ikke spørsmålet om utvisning. Rent formelt kunne UNE velge å se bort avgjørelsen.

Likevel er det oppsiktsvekkende og kritikkverdig at UNE ikke forholder seg til realitetene i rettens avgjørelse, nemlig at guttens alder er usikker.

I asylsaker skal tvil komme søkeren til gode. Prinsippet er ikke godt nok ivaretatt i denne saken.

Utvidet instruksjonsmyndighet

Tidligere ble UNE betegnet som et domstollignende organ. Men for et år siden ble utlendingsloven endret slik at Justisdepartementet fikk utvidet instruksjonsmyndighet over UNE. Departementet kan nå gi generelle instrukser om lovtolkning og skjønnsutøvelse.

Spørsmålet som Wazirs sak aktualiserer, er om asylsøkernes rettssikkerhet er garantert.

Strengere enn andre

Norge bør følge en europeisk standard i asyl- og flyktningpolitikken, men i spørsmålet om returer later det til at Norge har lagt seg på en strengere linje enn de aller fleste andre land.

Særlig gjelder dette tvangsutsending av familier med barn til Afghanistan. I 2016 har bare Nederland og Norge tvangsutsendt barn dit, ifølge en oversikt VG laget for litt siden. Norge har sendt ut flest.

Det er vanskelig å se hvorfor Norge skal skille seg ut på denne måten. Sylvi Listhaugs sterke ønske om å sende avskrekkende signaler til omverden må ikke føre til at rettsstatsprinsipper tøyes.

  • Les nyhetssaken om tvangsutsendelsen av Wazir her.

Les også

  1. Aftenposten mener: Norge bør ta i mot flere kvoteflyktninger

Les mer om

  1. Asylpolitikk
  2. Afghanistan
  3. Asylsøkere