Leder

Aftenposten mener: Bompengemotstanderne må få ærlige svar

  • Dagens lederartikkel

Folkeaksjonen mot mer bompenger sprer seg. Carina Johansen / NTB scanpix

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Det gikk sjokkbølger gjennom det politiske Bergen før påske. Da nådde det knapt ett år gamle partiet Folkeaksjonen nei til mer bompenger 16,9 prosent oppslutning på en meningsmåling. Skulle det blir resultatet på valgdagen, kan partiet bli avgjørende for hvilken konstellasjon som skal styre byen i vest.

Engasjementet i Bergen er ikke unikt. I by etter by ser vi hvordan bompengemotstanden er i ferd med å nå et toppunkt, i betydning av at saken danner grunnlag for en politisk bevegelse. Aksjonen stiller lister i 11 kommuner på Vestlandet. Den stiller også lister i fylkene Vestland, Viken og Vestfold og Telemark.

Motstanden legger press på partier som har inngått avtaler med staten om delvis bompengefinansierte samferdselsprosjekter.

Stridens kjerne flere steder er såkalte byvekstavtaler. De innebærer at staten finansierer halvparten av samferdselsprosjektene i avtalen, gitt visse betingelser. Ingen prosjekter skal øke biltrafikken, og all befolkningsvekst skal absorberes på måter som sikrer det samme.

Bompenger og rushtidsavgift er virkemidler som skal sikre både finansiering og redusert bilbruk. Nå ser vi at områder der alternativene er dårlige, altså der det ikke finnes et reelt tilbud i form av godt utbygget kollektivtrafikk, opplever ekstra stor motstand. Det er ikke rart. Når bompenger brukes for å tvinge folk bort fra bil, må de oppleve at alternativet ikke er fullstendig upraktisk i hverdagen på grunn av lav frekvens eller lang kjøretid. På Vestlandet er ikke kollektivtilbud blitt prioritert i samme grad som i Oslo, og innbyggerne opplever alternativene som dårligere.

Motstanden preger partier og politikere som sitter i posisjon og har inngått byvekstavtalene. De frykter at velgerne vil straffe dem under høstens valg. I tillegg har avtalene bgynt å rakne, som i Rogaland. Sandnes-ordfører Stanley Wirak (Ap) vil trekke seg ut av avtalen. Kommunene på Nord-Jæren klarer ikke å bli enige. I Drammen har ordførerkandidat Fredrik A. Haaning – oppsiktsvekkende nok med støtte fra Høyres parlamentariske leder Trond Helleland - slått fast at partiet ikke står ved byvekstavtalen som Drammen har inngått.

Motstanden mot bompenger er legitim. Men enhver politiker som innbiller folk at det er mulig å kombinere samme takt i samferdselsutbyggingen med lavere bompengeandel og nødvendig miljøprofil, fører velgerne bak lyset.

Det bør være utenkelig at den statlige andelen i noen av disse prosjektene skal opp. Den har aldri vært høyere enn nå. Skal staten bruke mer, påvirker det andre prioriteringer. Det er uforsvarlig, gitt den absurd omfangsrike nasjonale transportplanen som allerede ligger der.

Det eneste alternativet er nedskalering av planer og lavere ambisjoner.

Det må alle politikerne som nå får kalde føtter snakke høyt med velgerne om.

Les mer om

  1. Befolkningsvekst
  2. Klima
  3. Bompenger
  4. Veiutbygging
  5. Nasjonal Transportplan
  6. Trond Helleland
  7. Nord-Jæren

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    Valgforsker om bompengepartiet: – Fortsatt åpent hva som vil skje i Oslo

  2. POLITIKK

    Ap-ordfører krever at rushtidsavgift fjernes

  3. POLITIKK

    Så mange flere bomstasjoner har kommet med Frp i regjering

  4. KRONIKK

    Vi er blitt tilbudt en avtale som er for god til å være sann

  5. NYHETSANALYSE

    «Halve Norge» vil ikke lenger ha bompenger. Vet de hva det betyr?

  6. POLITIKK

    Derfor kan bompengedebatten skape regjeringskrise