Leder

Aftenposten mener: Kommisjonen har et vanskelig utgangspunkt

  • Dagens lederartikkel
    Dagens lederartikkel

Ytringsfrihetskommisjonen som ble ledet av professor Francis Sejersted, leverte i 1999 en av de beste offentlige utredninger noensinne. Den er så grundig og fremtidsrettet at man kan lure på behovet for en ny.

Ett argument for en ny kommisjon kunne være de senere års meldinger om redusert ytringsfrihet innenfor forskning og høyere utdannelse.

To eksempler fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim kan illustrere. I 2018 ble førsteamanuensis Øyvind Eikrems ytringsfrihet angrepet av studenter og instituttledelse etter et intervju han ga nettstedet Resett. Nå angriper samme Eikrem en annen akademikers ytringsfrihet fordi vedkommende har skrevet noe han ikke liker, men er blitt invitert til et forum på NTNU.

Underlig nok er forskning og høyere utdannelse eksplisitt nevnt som noe den nye kommisjonen ikke skal vurdere, i mandatet regjeringen har gitt.

Det viktige arbeidslivsfeltet er bare så vidt med i mandatet ved at varslere er nevnt i forbifarten, men temaet er i det minste ikke utelukket.

Et annet argument for en ny kommisjon er at 1999 var i internettets barndom. Sosiale og såkalte nye medier hadde ikke kommet. Den digitale arenaen har stått i sentrum for de senere årenes debatt om ytringsfrihet og ytringskultur. Ekkokamre og hatprat er to stikkord.

Dette står sentralt i regjeringens mandat. Til gjengjeld har den, uvisst av hvilken grunn, ikke utnevnt noe medlem med tung teknologisk kompetanse.

Flere måneder forsinket ble kommisjonen presentert i forrige uke. Den består av flere relevante navn. Utsatte minoriteter samt mer og mindre modige brukere av det frie ord er sterkt representert, rimelig nok. Men knapt noen av medlemmene har markert seg med et tydelig og analytisk syn på selve temaet, altså ytringsfrihet.

Valget kunne vært bevisst, men det er kommet frem at en av de mest markante på feltet, jurist Anine Kierulf, ble bedt om å lede kommisjonen. Hun takket nei, delvis fordi den ikke har noe juridisk mandat.

Den forrige kommisjonen skulle forberede en endring av Grunnloven. Den nye skal levere en «gjennomgang av ytringsfrihetens stilling i Norge», som det heter i det noe ulne mandatet.

Kjersti Løken Stavrum og hennes 17 kolleger har et vanskelig utgangspunkt, som ikke blir lettere av at et stort innslag av folk på ulike fløyer peker mot mange dissenser.

Forhåpentlig gjør kommisjonen all skepsis til skamme.

Les hele saken med abonnement