Leder

Aftenposten mener: Kravet om nemnd for fosterreduksjon bør reverseres

  • Dagens lederartikkel
    Dagens lederartikkel

Kravet om nemndbehandling for fosterreduksjon har ikke ført til noen nedgang i slike aborter, viser Aftenpostens gjennomgang.

Det er 26 abortnemnder i landet, og ingen av dem har avslått noen søknader om fosterreduksjon siden lovendringen trådte i kraft 1. september i fjor. I denne perioden har det vært 15 fosterantallsreduksjoner, inkludert såkalt selektive fosterantallsreduksjoner. De selektive er utført av medisinske årsaker. Tallene er på nivå med årene 2017 til 2019.

Det var en stor seier for Kristelig Folkeparti (KrF) da partiet i fjor fikk igjennom den første innstrammingen i abortloven på 40 år. Det var viktig for partiet, til tross for at endringene i praksis gjelder svært få kvinner.

Motstanden mot endringen var til dels usaklig og overdreven. Sammenligningen med «Handmaid’s Tale», hvor fattige kvinner blir brukt som fødemaskiner av de rike, var absurd.

Men endringen avstedkom også mer prinsipiell motstand. Lovendringen innebærer en begrensning i kvinners selvbestemmelsesrett før uke 12 i svangerskapet. Det var uheldig, fordi det åpnet for en større debatt om grensen for selvbestemmelse.

Det hører med til historien at overlegen ved St. Olavs hospital i Trondheim, hvor prosedyren utføres, var imot selvbestemt fosterreduksjon av en frisk tvilling.

Ordningen med abortnemnder for abort etter 12. uke har problematiske sider. Men en av grunnene til at Norge har sluppet unna en kontinuerlig debatt om abortloven, er at den er relativt streng. Sverige har for eksempel satt selvbestemmelsesgrensen ved uke 18 i svangerskapet. Det er langt nærmere grensen for fosterets levedyktighet, hvilket gjør loven mye mer kontroversiell enn den norske.

Aborttallene i Norge har aldri vært lavere. Likevel må de ytterst få kvinnene som ønsker fosterreduksjon, gjennom en nemndbehandling for å få en abort som er innenfor selvbestemmelsesgrensen.

Lovendringen bør reverseres. Hadde nemndkravet ført til en nedgang i antall aborter, ville saken kanskje vært en annen. Men når det nå ser ut til at praksisen er uendret, gjør innstrammingen intet annet enn å påføre et marginalt antall kvinner en ekstra belastning når de allerede er i en vanskelig situasjon.

Det er egentlig et flertall på Stortinget mot endringen KrF fikk igjennom. Det flertallet bør sørge for at endringen blir reversert.

Les hele saken med abonnement