Leder

Aftenposten mener: Venezuela setter verdensrekord i vanstyre

  • LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.

Opposisjonens tilhengere i gateslag med regimets sikkerhetsstyrker i høst. Foto: Carlos Garcia Rawlins / X03739

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Venezuela har verdens største kjente oljereserver. Samtidig er den økonomiske krisen nå så fortvilet at folk rammes av hungersnød, barn dør av sult.

Landet er også et av de aller mest korrupte: Nummer 166 av i alt 176 på listen til Transparency International. Kun et lite knippe fattige land, som Somalia og Sør-Sudan, er enda mer korrupte.

Med andre ord tyder mye på at Venezuela setter en slags verdensrekord i økonomisk vanstyre.

Om landets hersker, Nicolás Maduro, eier skam, må han finne situasjonen ekstra pinlig. Den nasjonalistiske og sosialistiske «revolusjonen» han arvet etter sin forgjenger, Hugo Chávez, næret seg nettopp av de store sosiale forskjellene som fantes i landet før de tok over i 1999.

Stadig mer autoritært

Venezuela var et demokrati, om enn med store mangler, et stykke ut i Chávez’ tid ved makten. Men Chávez ble stadig mer autoritær etter hvert som graden av vanstyre ble tydelig.

Etter hans død har Maduro fortsatt på samme kurs. Presidenten styrer med dekreter. Det lovlig valgte parlamentet, der opposisjonen vant flertall i det siste frie valget, er erstattet av en «revolusjonær» forsamling av presidentens klakører. Demonstrasjoner på gatene møtes med vold.

Enda så fortvilet situasjonen er, finnes det et visst håp. President Maduro åpnet til slutt for samtaler med landets demokratiske opposisjon, som for øvrig ble tildelt den høythengende Sakharov-prisen av Europaparlamentet i år.

  • Les også: Organisasjonen av amerikanske stater (OAS) underkjenner valg i Venezuela

Reell forhandlingsvilje?

Opposisjonslederne vil bidra til å løse krisen, men stiller legitime krav: Maduro må tillate humanitær bistand fra utlandet, noe han kun har gjort i liten skala til nå. Politiske fanger må løslates. Det lovlig valgte parlamentet må få makten det skal ha. Regimet må også forplikte seg til et tidsskjema for valg. Her handler det fremfor alt om det neste presidentvalget, som ordinært skal holdes i oktober 2018.

Det ble ikke enighet under samtalene fredag i forrige uke, men det blir nye møter 11. januar.

Spørsmålet er om Maduro bare kjøper tid.

Også opposisjonen er svekket

Også opposisjonen er svekket etter årene med resultatløs kamp. Maduros lojale rettsapparat har utstyrt de fremste opposisjonslederne med dommer som gjør det umulig for dem å stille i valg.

En konkret fare er at Maduro utnytter situasjonen ved å fremskynde presidentvalget slik at opposisjonen igjen spilles ut over sidelinjen. Kun internasjonalt press kan hindre dette. Spørsmålet er om noen krefter er sterke nok, nå som USAs evne og vilje til å spille en konstruktiv rolle er svekket av president Donald Trump.

Les mer om

  1. Aftenposten mener
  2. Venezuela
  3. Nicolás Maduro
  4. Transparency International
  5. Demokrati

Aftenposten mener

  1. LEDER
    Publisert:

    Aftenposten mener: Krigen mot seksuell trakassering blir langvarig

  2. LEDER
    Publisert:

    Aftenposten mener: Klokt å få Baneheia-saken vurdert på nytt

  3. LEDER
    Publisert:

    Aftenposten mener: Ikke åpne Oslo nå

  4. LEDER
    Publisert:

    Aftenposten mener: Kjærkomment taktskifte for Nato

  5. LEDER
    Publisert:

    Aftenposten mener: På høy tid med oppvask i bilvaskbransjen

  6. LEDER
    Publisert:

    Aftenposten mener: Behandlingen av Navalnyj viser Putins svakhet