Leder

Aftenposten mener: Putin trenger Vesten som fiende

  • Dagens lederartikkel
    Dagens lederartikkel

Russisk atomrakett kjører gjennom hovedgaten Novij Arbat i Moskva 6. mai 2018. Øvelse til militærparaden 9. mai. Moskva, Russland. Foto: Johansen, Per Anders

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Det har vært en uke for store markeringer i russisk politikk. Mandag ble president Vladimir Putin tatt i ed for sin fjerde periode som president. Han ankom presidentinnsettelsen i en ny, russiskprodusert limousin det har kostet to milliarder kroner å utvikle. Onsdag ble Seiersdagen feiret med 14.000 soldater i parademarsj gjennom Moskva. Russiske kampfly med to hypersoniske Khinzal-missiler, som ifølge Russland kan omgå NATOs rakettforsvar, fløy lavt over Kreml til jublende folkemasser.

Det er ikke mye som tyder på en ny linje i russisk politikk. Både innsettelsen og feiringen av Seiersdagen oser av russisk patriotisme, et nøkkelelement i presidentens stabile popularitet.

Da Levada-senteret spurte i en måling hvorfor russiske velgere valgte Putin, svarte nesten halvparten at han har gjenreist Russlands status som respektert stormakt.

  • LES MER FRA INNSETTELSEN: Putins plan for Russlands neste seks år: Mer skatt, høyere avgifter og økt pensjonsalder

Russland er ingen økonomisk stormakt. Økonomien fikk seg en kraftig knekk under fallet i oljeprisen, og er i dag mindre enn Italias. Stormaktsstatus handler imidlertid om mye mer enn økonomi for Putin. Presidenten har med sine snart 20 år ved makten lykkes i å vekke til live flere hundre år gamle tanker om den særegne russiske sjelen og Russlands spesielle rolle i verden. Godt hjulpet av historieomskriving og den ortodokse kirke, fremstilles den russiske sjelen som lyset i en mørk og ond verden.

Motstykke til “det russiske lyset” er Vesten, som med sin dekadense og moralske forfall representerer fienden. Dette er politisk retorikk man kjenner fra den kalde krigen, men etter sikkerhetskonferansen i München i 2007 erklærte også Putin Vesten som fiende nummer én. Siden den tid har den russiske utenrikspolitikken blitt stadig mer aggressiv. Krigen i Georgia, annekteringen av Krim-halvøya, involveringen i krigen i Øst-Ukraina, cyberangrep, informasjonskrigføring, giftangrep, støtte til autoritære og høyrenasjonalistiske partier i Europa er bare noen eksempler.

Store utfordringer

Putin trenger Vesten som fiende. Innenrikspolitisk står utfordringene i kø. Det legger heller ikke den russiske presidenten skjul på. Både i årets tale til nasjonen og under innsettelsen snakket Putin om behovet for reformer. Men det er alltid noen andre enn ham selv som har ansvaret for disse reformene – og som får skylden om det går galt.

Situasjonen i dag er kalt en ny kald krig, en kald fred og en periode med ufred. Uansett hva man kaller det, er situasjonen farlig og truende. Den siste ukens hendelser i Russland forsterker det bildet.

Les mer om

  1. Leder
  2. Utenrikspolitikk
  3. Russland
  4. Vladimir Putin

Relevante artikler

  1. VERDEN

    I sommer lovet Trump og Putin å bedre det historisk dårlige forholdet mellom de to landene. Nå er det blitt enda verre.

  2. VERDEN

    Putin dro på festen i Kreml i ny bil. Den har kostet to milliarder kroner å utvikle.

  3. VERDEN

    Putin håper fortsatt på toppmøte mellom USA og Nord-Korea

  4. KRONIKK

    Stollek i Moskva: Hva betyr Putins reformer?

  5. VERDEN

    Putin med radikale forandringer. Statsministeren trekker seg. Hva er det som skjer i Russland?

  6. VERDEN

    Trump og Putin enige om historisk toppmøte