Leder

Aftenposten mener: Skolesvake elever må ha gode pedagoger

  • LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.
Barneombud Anne Lindboe mener mange av elevene som får spesialundervisning ikke gis en sjanse til å nå de målene som er realistiske for dem.

Spesialundervisning må ikke bli en hvilepute for skoleledere.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Nesten 50.000 barn mottar spesialundervisning i norsk skole. Det utgjør i snitt to elever pr. klasse.

Barneombud Anne Lindboe er svært bekymret for kvaliteten på undervisningen til disse elevene, og presenterer i onsdagens Aftenposten urovekkende funn:

50 prosent av spesialundervisningen er uten kvalifiserte lærere, og elevene blir plassert i «oppbevaringsgrupper». Det mangler mål og mening bak undervisningen som gis.

Økt bruk av assistenter

Her finnes det naturligvis forskjeller mellom de ulike skolene, men Barneombudets funn bekreftes av Riksrevisjonen og Utdanningsforbundet.

Ifølge sistnevnte pågikk over 70 prosent av spesialundervisningen utenfor klassen i skoleåret 2013/2014. De siste årene har også bruken av assistenter i spesialundervisningen økt.

Konklusjonen er foruroligende: De elevene med det største behovet for gode pedagoger får opplæring av ukvalifiserte.

  • Trenger elever å lære om fotosyntesen og urfolks rettigheter? Nå skal læreplanene slankes.

Fellesskolen

Tanken om at alle barn har krav på samme læringsutbytte uavhengig av kjønn, etnisitet, sosial bakgrunn og funksjonshemning, er en kvalitet ved norsk skole og et gode for samfunnet.

Barn er forskjellige, og målet om den norske fellesskolen forutsetter en tilpasset opplæringsplan for den enkelte elev. Hvis tilpasning av ordinær opplæringikke er tilstrekkelig, skal det fattes vedtak om spesialundervisning for å sikre ytterligere oppfølging.

Spesialundervisning må ikke bli en hvilepute for skoleledere. Funnene i Barneombudets undersøkelse viser at det skjuler seg dystre realiteter bak en i utgangspunktet god ordning.

Det er uholdbart at elever blir satt til å steke vafler eller stable ved istedenfor å motta undervisning de har krav på.

Innhold i tidlig innsats

Tidlig innsats og bedre oppfølging er nøkkelutfordringer i den norske skolen. Tilrettelagt undervisning må settes inn tidlig, og målet må være at det gir mindre behov for støtteundervisning senere.

Tallene viser at det motsatte skjer. Andelen elever med spesialundervisning er nesten tre ganger så høy ved 10. trinn som ved 1. trinn, ifølge Utdanningsdirektoratet. Andelen har holdt seg relativ stabil de siste årene.

Det er grunn til å stille spørsmål ved hva som egentlig er innholdet i «tidlig innsats», og om kvaliteten på tiltakene er gode nok.

Eksisterende lovverk

Barneombudets løsning på problemet er lovfestet rett til opplæring av lærere med godkjent utdanning.

Hovedproblemet ligger imidlertid ikke i at det mangler lovverk, men at rettighetene i loven ikke følges godt nok opp i kommunene og på de enkelte skolene.

I skolen, som i barnehagene, er det avgjørende at pedagogisk fagpersonell får en styrket stilling. Dette handler først og fremst om kvaliteten på undervisningen som gis, heller enn antallet personer som gir den.

Sterkere satsing på utdanning av lærere med spesialpedagogikk er en god investering for hele samfunnet. Særlig for de elevene med det største behovet for undervisere som evner å se mulighetene istedenfor begrensningene.

Les mer om

  1. Undervisning
  2. Skole og utdanning
  3. Spesialpedagogikk
  4. Utdanningsforbundet
  5. Riksrevisjonen