Leder

Aftenposten mener: Vi må tåle høyhus i det nye Oslo

  • Aftenposten Redaksjon
Slik vil OBOS fortsatt at den høyeste blokken skal se ut, 65 meter høy.

Skal Oslo vokse mer utover og oppover åssidene rundt byen? Hvordan blir Fjordbyen?

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Og hvor høyt skal det bygges, for eksempel i et tradisjonsrikt bolig— og forretningsstrøk som Majorstuen?

Spørsmålene vil hagle når Aftenposten i kveldinviterer til byutviklingsdebatt, med blant andre direktør i Plan-og bygningsetaten Ellen de Vibe i panelet.

Oslo er i støpeskjeen. Byen er Europas raskest voksende hovedstad, og vil trenge minst 100.000 nye boliger med tilhørende infrastruktur innen 2030. Det forutsetter en langt raskere bygging enn vi har hatt det siste tiåret.

Voksesmertene vil merkes

Voksesmertene vil merkes, noe annet er en illusjon. I fremtiden vil det ikke være nok å fortsette den lave teppebebyggelsen som har vært Oslos historiske varemerke. Det må tas mer radikale grep.

I dette arbeidet vil det være mulig å gjøre mange tabber. En av de største er å betrakte Oslo isolert fra kommunene rundt. Byen er sentrum for en hel region, der veksten også må komme i form av fortetting i definerte sentra rundt byen, som Asker, Jessheim og Ski, med gode kollektivforbindelser. Plansamarbeidet for Oslo og Akershus som nå er i gang, gir helt nødvendige føringer for samordning av areal- og transportplaner i kommunene rundt Oslo.

Vekst nær kommunikasjonsknutepunkter

Vi støtter også grunnprinsippene i den nye kommuneplanen byrådet i Oslo har lagt frem. Her er det en hovedtanke at fortettingen må skje nær nåværende og nye kommunikasjonsknutepunkter. Både klimahensyn og folks ønske om effektiv transport til og fra sentrum tilsier at et slikt utbyggingsmønster er det eneste riktige.

Men også innenfor disse rammene vil det oppstå reelle konflikter og interessemotsetninger når strategien skal konkretiseres i det enkelte nabolag. Hva med hensynet til kulturminner? Hvor tett skal det bygges? Hvor høye skal husene få være?

Særlig det siste blir det garantert bråk om, slik vi nå ser på Majorstuen der OBOS ønsker å bygge en av byens høyeste blokker på 65 meter.

Krevende debatt om høyhus

Høyhus et særlig følsomt tema i Oslo fordi det bryter så markant med byens arkitektoniske identitet. Høyhusbebyggelse byr dessuten på særlige utfordringer i en by der solen står lavt store deler av året, og assosieres med kalde, lite innbydende bomiljøer.

Men Oslo må i årene fremover tåle høyhus slik maksgrensen er definert i den eksisterende høyhusplanen - 42 meter, med unntak av slanke, skulpturelt utformede tårnhus enkelte steder i byen. Rådhuset er til sammenligning 66 meter. Et generelt unntak er gjort for Bjørvika, Oslo S og Vaterland.

Byen kan ikke sees under ett

Det avgjørende er at byen ikke kan sees under ett. Det var ingen god å ide med høyhus langs Karl Johan slik det ble foreslått for noen tiår siden. Motsatt mener vi at et område som Majorstuen godt kan tåle enkeltstående høyhus over normal maksgrense på 42 meter. Når Nordea argumenterer mot OBOS' byggeplaner med at utsikten fra deres kantine vil bli dominert av høyhuset, så er dette et eksempel på et hensyn som ikke kan stå i veien for behovet for fortetting.

Beboernes opplevelse av bokvalitet og bomiljø varierer sterkt selv om boligtypen er den samme, viser undersøkelser. Det tyder på at utforming av uteområder, sosialt miljø og trafikkforhold betyr like mye som høyden på huset. I den videre debatten om byutvikling i Oslo bør man derfor ikke stirre seg blind på spørsmålet om huset skal ha seks, 12 eller 18 etasjer.

Følg byutviklingsdebatten i kveld: #byutviklingskveld

Les også:

Les også

  1. Majorstuen – veikrysset Gud glemte

  2. Her vil de bygge like høyt som rådhuset

  3. Kan en vei være verneverdig?

Les mer om

  1. Ledelse
  2. Byutvikling