Leder

Aftenpostens leder 21. mai: Hedninger og vantro på Stortinget

  • Aftenposten Redaksjon

Har det noen betydning hvilket livssyn en politikers eventuelle ektefelle måtte ha? Dett er bakgrunnen for et innlegg som fremstår som et angrep på Aps nestleder, Hadia Tajik. Foto: Signe Dons

HAR EN LEDENDE politikers religiøse tilhørighet noen stor betydning hvis religion ikke er en del av vedkommendes politiske plattform? Noen ser ut til å mene det.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

HAR EN LEDENDE politikers religiøse tilhørighet betydning hvis religion ikke er en del av vedkommendes politiske plattform? Noen ser ut til å mene det.

Har det noen betydning hvilket livssyn politikerens eventuelle ektefelle måtte ha? Og bør i så fall politikeren redegjøre for sin ektefelles gudstro? Noen mener det også.

DETTE ER utgangspunktet for et innlegg på nettstedet rights.no, et innlegg som fremstår som et angrep på Aps nestleder, Hadia Tajik. Tajik er muslim, hennes ektemann er ikke. På denne bakgrunn er Tajiks ektemann blitt karakterisert som mulig "vantro", og Tajik ble utbedt forklaring på om hennes ektemann før vielsen konverterte til islam eller ikke. Hvis ikke, var også Tajik "vantro".

Påstanden kom ikke fra fundamentalistiske, bokstavtro muslimske kretser, slik man kanskje kunne tro, men altså fra Human Rights Services (HRS) nettsted, rights.no. De publiserte et innlegg der en ung kvinne gikk til frontalangrep på Hadia Tajik som menneske og muslim.

HRS UTGANGSPUNKT synes å være at det bare finnes én form for islam, og at alle muslimer er pålagt å leve nøyaktig etter Koranens bokstav og i detalj etterleve profeten Muhammeds eksempel.

Men slik de færreste kristne lever etter Bibelens bokstav, lever muslimer flest ikke etter Koranens bokstav. Hverken skribenten på rights.no eller HRS synes å ha oppdaget at islam er mangfoldig, og at muslimer er mangfoldige mennesker.

TAJIK ER BLITT ANGREPET før og vet å svare for seg. Denne gangen forklarer Tajik at hun er født med et hode og liker å bruke det, og at det ikke er opp til andre å definere hennes religion.

Om arrangerte ekteskap svarer hun, nå som før, at det er ikke hva man kaller ekteskapet som er viktig, men om det er frivillig eller ikke. Slik må det være i et åpent, liberalt samfunn.

MUSLIMSKE POLITIKERE er like forskjellige som kristne politikere. På Stortinget var Aps Shahbaz Tariq og RVs Athar Ali de første muslimene. Så kom Høyres Afshan Rafiq, SVs Akhtar Chaudhry, Aps Saera Khan og Venstres Abid Raja. De har vært mer eller mindre profilerte, og det har stormet rundt de fleste av dem. Men ingen av dem er blitt avkrevd noen offentlig redegjørelse for sin tro.

OGSÅ I DE MEST KONSERVATIVE moskeer forstår man at forsinkelsene i NSB ikke avhenger av om samferdselsministeren er en god eller dårlig pinsevenn.

**Hør denne saken — og andre - bli diskutert i ukens podcast fra Aftenposten

Les også

her

.**

Les mer om

  1. Ledelse

Relevante artikler

  1. SID
    Publisert:

    Jeg er både muslim og homofil. Og jeg trenger ikke bekreftelse fra en moské.

  2. SID
    Publisert:

    En tidligere muslims bekjennelse

  3. KULTUR
    Publisert:

    Islam-ekspert John L. Esposito: Frykten for islam vokser. Ikke bare i USA, men også i Europa.

  4. KRONIKK
    Publisert:

    Seyran Ates er en sekstiåtter i islamsk kamuflasje

  5. SID
    Publisert:

    Hvorfor er det mer akseptabelt å håne meg enn andre troende?

  6. VITEN
    Publisert:

    Unge, norske muslimer driver «hverdagsmotstand» mot ekstremisme