Leder

Aftenposten mener: Nasjonal migrasjonskontroll en illusjon

  • LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.

Europeiske land vil ha nasjonal kontroll over asylstrømmen, men er avhengig av tiltak i andre land.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Det norske skipet Siem Pilot har også i vinter deltatt i operasjoner i Middelhavet og reddet mange migranter.

Det vil komme 7000 asylsøkere til Norge i år, ifølge en ny prognose fra UDI. Anslaget for 2018 lyder på det samme.

Hittil i år har trenden fra 2016 med få asylankomster fortsatt. Så langt har knapt 900 kommet, og to tredeler av disse er søkere som er overført gjennom Norges deltakelse i EUs relokaliseringsprogram.

Det større bildet er imidlertid preget av stor uforutsigbarhet. Denne usikkerheten er i seg selv et stort problem.

Ingenting tyder på at potensielle migranter er blitt mindre motivert for å dra til Europa. Syria-krigen går inn i det syvende året. Sikkerhetssituasjonen i Afghanistan går fra vondt til verre. På Afrikas horn advarer nå FN mot en sultkatastrofe som kan bli den verste siden annen verdenskrig.

Les også

I ett år har FN advart uten å bli hørt. Nå står verden overfor den verste sultkatastrofen siden krigen.

Et sårbart Europa

UDI understreker selv at prognosene hviler på usikre forutsetninger, først og fremst at grensekontrollene internt i Schengen-området og på Balkan opprettholdes, og at flyktningavtalen mellom EU og Tyrkia videreføres.

Særlig det siste er et springende punkt slik forholdet mellom EU og Tyrkia har utviklet seg den siste tiden.

President Recep Tayyip Erdogan prøver å fremstå som den eneste som kan hevde Tyrkias interesser mot et islamfiendtlig Europa. Dersom han tror han har noe politisk å vinne på å annulere flyktningavtalen, vil han kunne gjøre det.

Avhengigheten av den uberegnelige Erdogan gjør EU sårbart. Med en felles asyl- og flyktningpolitikk hadde unionen stått langt bedre rustet. Men dit er det langt frem, noe arbeidet med relokalisering viser.

Bare et fåtall asylsøkere er sendt videre fra Hellas og Italia, og flere land har stilt seg utenfor dette samarbeidet. Norge er et av få land som ligger an til å innfri sine løfter om hvor mange de vil motta.

Øker fra Libya

Migrantstrømmen fra Libya nordover til Italia øker jevnt og trutt. Dette påvirker ikke ankomsttallene til Norge så sterkt, både fordi grensekontroller gjør det vanskelig å reise videre nordover, og fordi en stor andel av disse migrantene er av nasjonaliteter som tradisjonelt ikke har dratt til Norge.

Men også dette kan endre seg. Og det kan skje raskt.

Europeiske land, også Norge, ønsker å føre en selvstendig politikk for å holde antall asylsøkere ved egne grenser i sjakk. Samtidig er hvert enkelt land prisgitt tiltak i andre land som langt på vei gjør nasjonal kontroll til en illusjon. Grensekontrollene er et godt eksempel.

Eneste farbare vei ut av dette paradokset er å intensivere arbeidet for en solidarisk asylpolitikk, noe norske myndigheter bør være en pådriver for.

Les også

  1. Ingen migrantløsning i sikte | Per Anders Madsen

  2. Slik vil EU ha Libyas hjelp til å stoppe migrantenes ferd til Europa

Les mer om

  1. Asylpolitikk
  2. Grensekontroll
  3. EU
  4. Tyrkia