Aftenposten mener: Tyrkia er et stadig større problem
Folkeavstemningen i april kan samle enda mer makt i president Erdogans hender.
Tyrkia holder folkeavstemning om grunnlovsreform 16. april, og valgkampen er nå i gang.
Overfladisk sett innebærer forslagene en amerikanisering. Presidenten overtar den utøvende makten og statsministerposten avskaffes.
Parlamentet vil fortsatt ha makt, men i og med at dette skal velges samme dag som presidenten velges, og kun hvert femte år, vil samme parti trolig regjere begge steder.
Ja-siden fremhever stabilitet som gevinst, neisiden frykter konsentrasjon og misbruk av makt. Systemet i USA motvirker det siste ved at valgsyklusene kan endre Kongressens sammensetning underveis i presidentperioder.
Tyrkia-ekspert: Erdogan stiller EU til veggs
Grunn til mistro
Den største svakheten ved de foreslåtte endringene i Tyrkia, er at det fremstår som uklart om landet i fremtiden vil ha et uavhengig rettsvesen. Presidenten vil nemlig få stor innflytelse også over utnevnelsen av dommere.
I og med at prosessen drives frem av dagens president, Recep Tayyip Erdogan, er det grunn til mistro. Under Erdogans styre har Tyrkia tatt lange skritt mot en autoritær styreform, ikke ulik Russlands. I dag fungerer rettssystemet langt på vei som et redskap for regimet, noe ikke minst tyrkiske medier får merke. Pressefriheten i landet er i fritt fall.
Sterke reaksjoner etter at Die Welt- korrespondent er fengslet i Tyrkia
Skal stemme i unntakstilstand
Erdogan og hans folk bruker det mislykkede kuppforsøket i fjor sommer som begrunnelse for den fortsatt herskende unntakstilstanden, men utviklingen var dyster også før dette skjedde.
Utviklingen i Tyrkia er et problem for Vesten. Landet er medlem av NATO, hvis traktat fastslår at medlemmene skal være demokratier og rettsstater. Tyrkia tilfredsstiller i dag ikke kriteriene.
For EU er Tyrkia en enda større nøtt. Unionen startet i 2005 medlemskapsforhandlinger, men helt fra starten av var det i beste fall uklart om Tyrkia i det hele tatt ville være velkomment. EU var splittet i spørsmålet. Uklarheten bidro til at Tyrkia etter hvert brøt med en politisk utvikling som lenge så lovende ut.
Tyrkia må ikke glemmes | Frank Rossavik
Må prøve å påvirke
Likevel er forholdet mellom EU og Tyrkia nært, noe som tydeligst vises ved samarbeidet om å begrense flyktningstrømmen fra Midtøsten til Europa. Tyrkia tar seg av millioner av flyktninger, EU betaler deler av regningen.
Noen enkel løsning finnes ikke. EU og NATO må prøve å påvirke Tyrkia så langt det går. En av fordelene er i så måte at Vesten er viktig for Tyrkia, både militært, politisk og økonomisk.
Dessuten går det an å håpe at tyrkerne avviser forslagene til grunnlovsendringer, til tross for at Erdogan skaffer seg store fordeler i valgkampen ved å undertrykke landets medier.
Les flere av Aftenpostens lederartikler:
