Aftenposten mener: Riktig styrking av fars rettigheter
Barns beste må være det styrende prinsippet.
Barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp) ønsker å endre loven om barn og foreldre, også kalt barneloven.
Sist uke fikk hun gjennomslag for en rekke endringer i Stortingets familie- og kulturkomité.
Mest debatt har det vært rundt forslaget om delt omsorg ved samlivsbrudd.
Horne utformet to forslag, der det mest radikale var å lovfeste at delt bosted for barn skal være den foretrukne ordningen etter samlivsbrudd.
Etter høringsrunden gikk statsråden heldigvis for et mer moderat forslag: Å endre ordlyden i barnelovens § 36 første ledd slik at delt bosted kommer som det første eksempelet på én av ordningene foreldrene kan avtale.
Dette forslaget fikk støtte i komiteen av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet.
Endringen er kosmetisk, men symboltung.
Ved at alternativet med delt bosted løftes frem, signaliseres det at dette er varianten foreldrene bør forsøke å enes om først. Samtidig beholder foreldrene avtalefrihet.
– Utmattende
Delt bosted er omdiskutert. Barneombudet har ved flere anledninger påpekt at mange barn synes ordningen er utmattende. Geir Jørgen Bekkevold (KrF) sier til Klassekampen at han er bekymret for at forslagene kan skape mer, ikke mindre konflikt.
Det finnes ingen forskning som entydig viser at en type bostedsform er den beste for alle barn.
Svensk forskning fra Karolinska institutet og Universitetet i Stockholm viser riktignok at barn som bor vekselvis hos mor og far etter samlivsbrudd, har det nesten like bra som barn som bor med begge foreldre.
Professor Stein Erik Ulvund ved Universitetet i Oslo mener at funnet er overførbart til norske forhold. Han kaller forskningen «en vekker» for motstandere av delt bosted i et intervju med forskning.no.
Riktig retning
Forslagene til lovendringer i barneloven er først og fremst et skritt i riktig retning for å styrke fars rettigheter ved samlivsbrudd.
Mange er likevel skuffet over at endringene ikke går langt nok. Da er det fare for at man er mer opptatt av foreldrenes rettigheter enn av barnas.
I alle saker hvor barn er involvert, er det barns beste som må være det styrende prinsippet. Dette varierer fra barn til barn, og det er avgjørende at lovverket sikrer foreldrene avtalefrihet.
Det er ivaretatt i disse endringsforslagene, samtidig som det er rettet opp i gamle skjevheter i loven. Dermed sendes det et etterlengtet signal om at far er like viktig som mor ved samlivsbrudd.
