Høyres personverneksamen
I DAG kan det bli avgjort om EØS-landet Norge for første gang skal benytte seg av sin avtalefestede rett til å reservere seg mot et EU-direktiv.
Hvis Høyres stortingsgruppe i ettermiddag bestemmer seg for å innlede forhandlinger med Arbeiderpartiet om hvordan Norge kan implementere EUS datalagringsdirektiv, er løpet kjørt. Ap er så overivrig etter å få flertall for direktivet i Stortinget at det etter alt å dømme vil gi etter for alle Høyres krav til et kompromiss.
ALTERNATIVET for Høyre er å forhandle med de andre partiene som allerede har sagt nei til direktivet. Da vil hensikten være å få til en nasjonal ordning for en langt mindre omfattende datalagring enn EU-direktivet krever. Datatilsynet har gitt en oppskrift på hvordan dette kan gjøres uten å gå den enkeltes privatsfære for nær. Det innebærer en tidsavgrenset lagring av datamaskinenes IP-adresser, men ikke av trafikkdata fra mobiltelefoner og e-post i minimum et halvt år, som er kravet fra EU.
DENNE LØSNINGEN ville kanskje ha fått oppslutning fra et samlet Høyre hvis det ikke hadde vært for usikkerheten om hvilke konsekvenser det kan få for Norge å gå imot et EU-direktiv. For Høyre sitter det langt inne å reservere seg. Men nettopp Norges mest EU-vennlige parti bør se verdien av at reservasjonsretten er like reell som den er avtalefestet.
Vi tror reaksjonene fra EU blir begrenset om Norge sier nei. Datalagringsdirektivet berører i mindre grad konkurransereglene som er forankret i EUs fire friheter.
POLITIET og påtalemyndigheten hevder at det vil bli vanskeligere å bekjempe terrorisme og alvorlig organisert kriminalitet hvis Norge reserverer seg mot datalagringsdirektivet. Dette er omstridt også i EU-landene. Og selv om vi har respekt for Høyres vilje til å gi politiet best mulige arbeidsbetingelser, finner vi det uakseptabelt at staten skal få anledning til å lagre trafikkdata om alle nordmenn for at det skal være mulig å hente slike data i de ytterst få tilfeller politiet kan ha nytte av dem.
DATALAGRINGSDIREKTIVET dreier seg først og fremst om individets personvern og rett til å beskytte seg selv mot en stadig mer kontrollerende stat. I et slikt perspektiv burde løsningen være opplagt for et liberalkonservativt parti som har enkeltmenneskets frihet som et av sine fremste ideologiske prinsipper.
Vi håper Høyre består denne personverneksamen. Når partiet for første gang på snart seks år har mulighet for å avgjøre utfallet av en sak i Stortinget, bør det markere at det er viktigere å beskytte individets rettigheter enn å styrke statens kontroll over hver enkelt av oss.
