Aftenposten mener: Regjeringskvartalet må nedskaleres

  • LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.
I 2027 skal det nye Regjeringskvartalet etter plane stå ferdig. Da vil det se ganske annerledes ut enn det gjør i dag. Her er konkurranseforslaget «Kiming».
Dette er en lederartikkel. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Det har ikke manglet på advarsler mot den høye utnyttelsen i det nye Regjeringskvartalet. For ganske nøyaktig to år siden skrev Aftenposten på denne plass at det gjeldende konseptet «vil tvinge frem ruvende tårnbygg eller sterk fortetning».

Når de syv arkitektforslagene nå er lagt ut til allmenn beskuelse, er det en demonstrasjon av dette poenget. Regjeringskvartalet vil bli et massivt og ruvende innslag i bybildet uansett hvilket av de syv konseptene som velges. I tillegg vil de publikumsrettede funksjonene være sterkt begrenset i området på grunn av de høye sikkerhetskravene.

I utkastet «Akersryggen» er det tegnet inn fem store kontorbygg i Grubbegata.

Selve ideen om å samlokalisere regjeringsapparatet, unntatt Forsvarsdepartementet, har vært debattert og kritisert i flere år allerede.

Hovedbegrunnelsen er regjeringsapparatets muligheter for effektiv samhandling og fleksibilitet, klima- og miljøhensyn samt sikkerhetsaspekter. Hensynet til publikum og byliv taler strengt tatt mot en slik samlokalisering, men har måttet vike. Nettopp derfor er det viktig at dette tillegges betydelig vekt i den videre utformingen.

Det skal sies at det i så måte er flere positive trekk i planene: Den foreslåtte Regjeringsparken skaper muligheter for et langt bedre byrom mot Trefoldighetskirken og Deichmanske bibliotek enn tilfellet er i dag, hvor Y-blokken kombinert med nedkjøringsrampene til Ring 1 har skapt en dysfunksjonell barrière.

Det må også påpekes at Grubbegata ikke var noe senter for liv og røre før 22. juli heller.

For regjeringen er det viktig at det nye regjeringskvartalet ikke blir et lukket byrom på grunn av sikkerheten. Derfor er det lagt opp til store publikumsarealer, som her i konkurranseforslaget «Rakrygg».

Men dét er ingen god unnskyldning for ikke å lage så velfungerende byområder som mulig når man nå har muligheten. En reduksjon av byggevolumet vil være en åpenbar fordel, ikke minst for Youngstorget og andre områder i nærheten.

Gitt reaksjonene fra Stortinget og signaler fra statsråd Jan Tore Sanner er det pussig at konsekvensene av fortsatt bruk av de to regjeringsbyggene R5 og R6 i Akersgata ikke er synliggjort.

I dag huser de to byggene hele åtte av departementene. Ved fortsatt bruk vil volumet av nybygg kunne reduseres tilsvarende, samtidig som nærheten til det øvrige regjeringsapparatet fortsatt er akseptabelt.

Sannsynligvis vil en slik løsning medføre at et noe større område blir gjenstand for sikkerhetstiltak. Muligheten for å få tilbake kollektivtrafikk i Akersgata minker nok også, riktignok fra et allerede lavt nivå.

Ut fra den foreliggende informasjonen er dette likevel å foretrekke, i bytte mot en mindre massiv bebyggelse på det nye planområdet. Et stort bygningsvolum bør unngås i et område der gatelivet uansett kommer til å være begrenset.

I konkurranseutkastet «Sekvens», er det i likhet med operaen i Bjørvika, lagt opp til at publikum kan benytte taket på et byggene i det nye Regjeringskvartalet.