Leder

Kirken bør frasi seg vigselsretten

  • Aftenposten Redaksjon
Kirkens preses, biskop Helga Haugland Byfuglien, er blant biskopene som sier ja til å vie lesbiske og homofile i kirken.

Skal kirken kunne vie lesbiske og homofile?

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Tilhengere og motstandere har nå satt i gang en kraftig mobilisering foran Kirkemøtet neste år.

Kirkemøtet sa i vår nei til homofil vielse med 64 mot 51 stemmer. Åtte av de 12 biskopene gikk i forkant av Kirkemøtet inn for å vie likekjønnede par i kirken. Siden da har to av ja-biskopene gått av, slik at det nå kan ligge an til biskopene deler seg på midten.

Kirkens seremonier bør være adskilt fra selve vigselshandlingen

Ekteskapsloven som ble innført i 2009, gir adgang for homofile og lesbiske til å inngå ekteskap. Også kirken betrakter spørsmålet om samfunnets ekteskapslovgivning som avgjort. Et samlet bispemøte anerkjente i fjor at staten sørger for at likekjønnede par får rettigheter til vern som sitt samliv.

Forbønnen kan ikke ha "vigselslignende karakter".

Men homofile og lesbiske som ønsker det, kan ikke få kirkebryllup. I stedet er det laget en ordning der den enkelte prest kan utarbeide en forbønnshandling, men en slik forbønn må ikke ha "vigselslignende karakter."

Ordningen er et skjørt, temmelig oppkonstruert kompromiss, som skal dempe motsetningene innad i kirken og hindre opprivende splittelse om et årelangt og følelsesladet stridsspørsmål. Det kan ikke overraske noen at det blir omkamp.

Full løsrivelse er det eneste riktige.

Vi har i lang tid gått inn for full løsrivelse mellom stat og kirke. I et stadig mer flerkulturelt Norge bør alle trossamfunn være formelt og reelt likestilte i forhold til staten.

Striden om vigselsretten tydeliggjør det prinsipielt riktige i at man går videre fra kirkeforliket i 2008, og at stat og kirke skiller lag. I dag anerkjenner kirken statens kjønnsnøytrale ekteskapslovgining, men krever altså selv unntak. Det er en selvmotsigende posisjon.

I vårt samfunn er ekteskapsinngåelse en juridisk bindende avtale som etablerer rettigheter og plikter mellom to mennesker. I tillegg er det selvfølgelig en stor begivenhet for den enkelte, et høystemt vendepunkt i livet som mange ønsker kirkelige rammer rundt.

Seremoniene bør skilles fra vigselshandlingen

Vi anerkjenner fullt ut kirkens selvstendige rett til å utvikle sine seremonier. Men disse seremoniene bør være adskilt fra selve vigselshandlingen.

Dette vil bety at alle må gifte seg borgerlig før de eventuelt blir bedt for i kirken. Tiden er overmoden for et slikt skille mellom de juridiske og religiøst-seremonielle sidene ved ekteskapsinngåelsen.

Les også

  1. - Vi må ikke komme dit hen at vi skal ha en meningskirke

  2. Ruster til ny homokamp i Kirken

Les mer om

  1. Ledelse
  2. Homofili