Leder

Aftenposten mener: Testresultater må brukes riktig

  • LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen får en nyttig statusoppdatering fra norsk skole. Foto: Pedersen, Terje / NTB scanpix

TIMMS-resultatene viser frem lyspunkt i norsk skole. Men kunnskapstester forteller ikke hele historien om norsk skole.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Tirsdag kom resultatene fra elevundersøkelsene TIMMS og TIMMS Advance. Hvert fjerde år måles elevenes kompetanse i matematikk og naturfag på 4., 5., 8., 9. trinn og 3. året på videregående. Også andre tema måles.

Undersøkelsen ble gjennomført i 57 land, og i Norge deltok 140 skoler med barnetrinn og 144 skoler med ungdomstrinn.

Kartleggingen viser at norske 5.-klassinger er best i Norden i matematikk. Også resultatene for naturfag er gode i 5. klasse.

På ungdomsskolenivå er resultatene middels bra i en europeisk sammenligning. I matematikk scorer norske elever bedre enn svenske, men ganske likt med England og USA. I naturfag gjør norske elever det dårligere enn de tre referanselandene England, USA og Sverige.

Les også

Skole-Norges resultater i matematikk og naturfag oppsummert i seks grafer

Det er lov å glede seg over resultatene, særlig på barnetrinnet. Kanskje slipper det nasjonale mattetraumet taket. TIMSS-undersøkelsen fra 2015 viser at det arbeides godt på viktige områder i norsk skole.

Funnene bekrefter enda en gang at lærerens kompetanse, både faglig og pedagogisk, har sammenheng med elevens læring. Dette er ikke overraskende, men det viser at Norge fortsatt må satse på lærernes kompetanse.

TIMMS-undersøkelsen bekrefter også at det er sammenheng mellom sosioøkonomisk status og prestasjoner på både 5. og 9. trinn. Det illustrerer at skole er mer enn metodikk og satsing i enkeltfag. Resultater handler om systematisk jobbing både hjemme og på skolen, og om en skole som klarer å kompensere for en del av det som måtte mangle hjemme. Det er en omfattende jobb og mye gjenstår.

Les også

Norge har store utfordringer knyttet til matematikk og fysikk i skolen | Grønmo og Hole

Tester og undersøkelser har begrensninger, også denne. Kvalitet i skolen kan, og bør, måles på flere måter. Resultater over tid og sammenligning med andre land gir en statusoppdatering, men gir ikke svarene på hva norsk skole trenger.

Det gjelder ikke kun gårsdagens resultater. Torsdag kommer resultatene fra nasjonale prøver for 5. trinn i lesing, regning og engelsk. Tirsdag 6. desember kommer resultatene fra den omstridte PISA-kartleggingen.

Som alle andre tester har den sin begrensning. Informasjonen og forskningen som følger med må brukes med forstand og i visshet om at det er mye testene ikke måler.

Brukt riktig, utløser testene debatter som drar norsk skole videre. Flere år med ymse debatter viser at det ikke skjer av seg selv. Jobben med å finne og spre de gode eksemplene fra norsk skole bør få fart, og jakten på hva som virker må intensiveres.

Les mer om

  1. Skolepolitikk
  2. Matematikk
  3. Skole
  4. PISA

Relevante artikler

  1. NORGE

    Norske 5.-klassinger best i Norden i matematikk

  2. LEDER

    Aftenposten mener: Naturfaget må styrkes

  3. NORGE

    Slik presterer norske elever i matte og naturfag

  4. KRONIKK

    Slik forklarer PISA-forskerne de norske resultatene

  5. DEBATT

    Vi trenger kunnskap om skolen | Hege Nilssen

  6. DEBATT

    Norge har store utfordringer knyttet til matematikk og fysikk i skolen | Grønmo og Hole