Aftenposten mener: Lokale løsninger er viktigst
En rigid norm på klassestørrelse vil ikke automatisk føre til forsvarlig undervisning.
Denne uken starter mange av årets seksåringer på skole. Mer enn én av tre rektorer i Norges største byer sier at de planlegger førsteklasser med over 25 elever.
154 rektorer i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger svarer på hvor store klasser de har planlagt for dette skoleåret. Hovedbildet er at det går mot større førsteklasser i alle de fire byene sammenlignet med fjoråret.
Det viser en undersøkelse fra Utdanningsforbundet, gjennomført av Respons Analyse.
- Les nyhetssaken som startet debatten: I 1997 skulle førsteklasser med mer enn 18 elever få en ekstra lærer. Mandag møter Frøydis (6) en helt annen hverdag.
Alle skjønner at det er vanskeligere å være lærer for en klasse på 26 elever enn for en klasse med 18. Antall minutter pr. elev blir færre og presset på den ene læreren blir større.
Sammensatt hverdag
Realiteten i norske skoler er imidlertid mer sammensatt enn at større klasser automatisk betyr dårligere undervisning.
For eksempel svarer 8 av 10 rektorer at det er lagt til rette for at førsteklassene kan deles på flere utdannede lærere i enkelte timer, enten i samme klasserom eller ved hjelp av ekstra rom.
Halvparten av skolene med 19 eller flere elever i klassen har lagt til rette for at klassene kan deles flere timer per dag.
Kvalitet, ikke kvantitet
For å stjele ordene til Løren-rektor Eli Senneset: Det er ikke noe fasitsvar eller idealtall på hvor store klassene bør være eller hvor mange lærere det bør være i klassen.
Rektoren sier videre at skolen setter inn ekstra lærerressurser etter behov.
Senneset viser her at situasjonen varierer fra skole til skole. Kommuner er ikke like. Det avgjørende er ikke antall elever i en klasse, men hvor godt elevene blir fulgt opp.
Det handler mer om kvalitet på undervisningen enn antall lærere.
- Slik svarer Kunnskapsministeren på saken: - Undersøkelsen gir ikke noe dekkende bilde
Forbedringspotensial
Så kan ikke dette resonnementet fortsette i det uendelige. Hver skole må vurdere hver enkelt elevgruppe og sette inn mer ressurser der det er behov for det. Hovedpoenget er at det er den enkelte skole og kommune som må bære det største ansvaret for at elevene får forsvarlig undervisning.
Med lokale løsninger finnes det selvfølgelig forbedringspotensiale. For eksempel er det ønskelig med mer kunnskap om utviklingen.
Derfor er det positivt at Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H), sier på Politisk kvarter på NRK mandag at han ønsker et forskningsprosjekt som ser nærmere på utviklingen.
Isaksen ønsker svar på om at det er slik at selv om tallene nasjonalt sett ikke viser flere elever per lærer, så øker klassestørrelsene.
Det er kunnskap som vil ta skoledebatten videre i et konstruktivt spor.
Interessert i skolestoff? Her er flere lederartikler om skole:
- Aftenposten mener: Mindre klasser er ikke det viktigste i skolen
- Aftenposten mener: Et karakterkrav som ikke treffer
- Aftenposten mener: Ja til lekser
- Aftenposten mener: Skoleprosjekter må evalueres
