Leder

Aftenposten mener: Farlig forverring i Midtøsten

  • Dagens lederartikkel
    Dagens lederartikkel

En israelsk stridsvogn i posisjon på Golanhøydene. Foto: AMIR COHEN / X02077

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Det er ikke akkurat en ny situasjon at forholdet mellom Iran og Israel er dårlig. Slik har det imidlertid ikke alltid vært: Iran var det andre landet med muslimsk majoritet, nest etter Tyrkia, til å anerkjenne Israel de facto som selvstendig stat, kun tre år etter landets opprettelse.

Etter den iranske revolusjonen i 1979 brøt de to landene diplomatiske forbindelser, og Iran anerkjenner ikke Israel som stat. Iranske myndigheter unngår til og med å bruke navnet Israel, og omtaler i stedet landet som «det sionistiske regimet» eller «det okkuperte Palestina».

Den seneste tiden har forholdet mellom de to landene forverret seg dramatisk. En forsmak fikk man på sikkerhetskonferansen i München i februar, da Israels statsminister Benjamin Netanyahu langet ut mot Iran. Han tok med en bit av en nedskutt drone på scenen og henvendte seg til Irans utenriksminister Mohammad Javad Zarif. «Herr Zarif, kjenner du igjen denne? Det burde du, for den er din», sa Netanyahu og anklaget Iran for å ha fløyet dronen inn i israelsk luftrom.

Den israelske statsministeren sammenlignet Iran-avtalen med den mislykkede avtalen som ble inngått nettopp i München med Hitler før annen verdenskrig.

– Vi må ikke gjenta feilene fra fortiden. Ettergivelse fungerer aldri. Jeg er overbevist om at dette regimet en dag vil falle, sa Netanyahu.

Les også

Slik kan Iran-konflikten gå fra småtrefninger til storkrig

Situasjonen har siden eskalert. Kort tid etter at USAs president Donald Trump vraket atomavtalen med Iran, utførte Israel omfattende luftangrep i Syria mot nesten alt som finnes av iransk infrastruktur i landet – dette ifølge Israels forsvarsminister Avigdor Lieberman.

Israel sier luftangrepene var et svar på 20 raketter som landet hevder iranske styrker har avfyrt mot israelske stillinger på de okkuperte Golanhøydene natt til torsdag. Fire av rakettene ble skutt ned, resten landet i Syria, og ingen israelere ble såret.

Iran nekter for å ha stått bak rakettangrepet mot Golanhøydene.

Torsdag denne uken var første gang Israel åpent erkjente å ha angrepet iranske mål, selv om israelerne antas å ha stått bak en rekke luftangrep mot iranske styrker i nabolandet tidligere.

Samme dag møttes Frankrikes president Emmanuel Macron og Tysklands forbundskansler Angela Merkel for å diskutere opptrappingen i konflikten. I likhet med FNs generalsekretær António Guterres ber de om nedtrapping. Det er det gode grunner til.

Flere medier har i det siste skrevet at Israel har stålsatt seg for et rakettangrep som svar på angrep mot iranske mål i Syria i april. Israelske styrker er satt i høy beredskap, og forsterkninger er satt inn i området.

Forhåpentlig skjer det ikke så mye mer i denne omgangen, men de siste dagers hendelser viser tydelig hvilke konsekvenser USAs vraking av Iran-avtalen kan få.

Les mer om

  1. Leder
  2. Iran
  3. Israel
  4. Syria
  5. Donald Trump