Leder

Aftenposten mener: Noen Oslo-bydeler bør ikke bosette flyktninger

  • Dagens lederartikkel
    Dagens lederartikkel

Minotenks Linda Noor har tatt til orde for bosettingspause i Oslo. Foto: Tor G. Stenersen

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

For et par uker siden kunne Dagbladet presentere tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som Fremskrittspartiet hadde bestilt for å kunne underbygge sin egen valgkampsak om innvandringsstopp til Oslo.

Tallene over andel nyfødte med innvandrerbakgrunn viser en «mer og mer delt hovedstad» eller «totalt segregert by», ifølge henholdsvis Dagbladet og Christian Tybring-Gjedde (Frp).

Det kan saktens nyanseres. Den kraftigste prosentvise økningen skjer på vestkanten, fra 6 til 27 prosent i bydel Ullern og fra 12 til 38 prosent på Frogner i perioden 2000–2017.

I de to bydelene der barnefattigdom er mest utbredt – Gamle Oslo og Grünerløkka – er andel nyfødte med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn gått ned i samme periode. Så skal det sies at utviklingen er annerledes i Groruddalen og Søndre Nordstrand. For eksempel har 80 prosent av nyfødte i Stovner bydel nå innvandrerbakgrunn. Men hovedbildet ligner det SSB tidligere har påpekt: Oslo er blitt litt mindre etnisk segregert.

Uansett er ballen plukket opp fra uventet hold. Minotenks leder Linda Noor har uttrykt støtte til ett av Frps forslag, nemlig at Oslo ikke bør bosette nye flyktninger. Hun mener «integreringskapasiteten» er sprengt. Hensynet til flyktningene så vel som til beboere i bydeler med sosiale problemer taler for at andre bør påta seg oppgaven.

Det er imidlertid forskjell på å skjerme enkelte bydeler og ikke bosette i det hele tatt. Regjeringens integreringsstrategi fra i fjor innebærer at flyktninger ikke bosettes i de mest levekårsutsatte områdene. Byrådet i Oslo har også en strategi der bydelene med lav andel flyktninger skal få flest nyankomne. Også Arbeiderpartiets migrasjonsutvalg har gitt sin tilslutning til at flyktninger ikke skal bosettes i områder med store levekårsutfordringer.

Det er et enkelt og greit prinsipp, all den tid det er krevende å få til integrering av nyankomne flyktninger i det norske samfunnet. I områder med store levekårsutfordringer bør innsatsen konsentreres rundt disse.

Det er ikke det samme som at Oslo overhodet ikke bør ta imot flyktninger. Å spre de 200–300 flyktningene Oslo bosetter hvert år, på 10–11 bydeler i stedet for samtlige 15, er en udramatisk endring.

Bosetting av flyktninger har uansett marginal effekt på innvandrerandelen i Oslo. Årlig flytter mellom 12.000 og 18.000 mennesker til hovedstaden fra utlandet. Av disse utgjør nyankomne flyktninger kun noen få prosent.

Les mer om

  1. Integrering
  2. Leder
  3. Flyktninger
  4. Groruddalen