Leder

Aftenposten mener: Kronprinsens sviktende rolleforståelse

  • Aftenposten Redaksjon

afp000780923-h3iPt93l6X.jpg Solum, Stian Lysberg

Onsdag og torsdag leder kronprins Haakon SIKT 2014, en konferanse om fremtidens Norge som holdes i Tromsø. Det burde han ikke gjort.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

SIKT er et møtested for ledere og talenter i alderen 20 — 40 år, og konferansens hjemmeside er dominert av kronprinsen og hans velkomstord.

I det Stortinget avvikler den tradisjonsrike trontaledebatten er det dermed landets tronarving som påkaller mest oppmerksomhet fra alle med interesse for politikkens lange linjer. Konferansen dreier seg om å utløse engasjement, bli kjent med og lære av hverandre, skriver kronprins Haakon. Men på hvilke premisser og innenfor hvilke rammer?

Stridsspørsmål til debatt

Grunnlagsdokumentet for konferansen, "Innovasjon og entreprenørskap - kilder til fremtidige konkurransefortrinn", etterlater liten tvil. Her tegner konsulentselskapet The Boston Consulting Group et bilde av Norge og norsk næringsliv i lys av globale økonomiske trender og penser innom ulike emner: Forskning og utvikling, omstillingsevne, gründervirksomhet, tilgang på risikokapital.

"Det anses som relativt ukomplisert å starte en bedrift i Norge, men rigide arbeidsreguleringer og relativt tunge byråkratiske prosesser er en hindring for norsk gründervirksomhet", skriver BCG blant annet.

Konferansen handler altså om betingelser for næringsutvikling. Da vil lovregulerte spørsmål som skatt, finansiering og arbeidstid komme på dagsorden, slik BCG-rapporten også viser.

Ikke nok å klippe snorer

Vi har forståelse for kronprins Haakons behov for å redefinere monarkiets plass i det moderne samfunn. Gjennom store deler av etterkrigstiden hentet kongehuset sin styrke og legitimitet fra okkupasjonsårene da kongen og hans familie var det fremste symbolet på nasjonal enhet og selvstendighet. Men denne kraften varer ikke evig, krigen er historie for den generasjonen kronprinsen selv tilhører.

Kronprins Haakon har vist at han ikke er fornøyd med å klippe snorer. Men i jakten på mening, på en funksjon, finnes noen klare grenser.

Når han stiller seg i spissen for en konferanse om næringspolitikk og spørsmål det hersker partipolitisk uenighet om, er disse grensene overskredet. Da har rolleforståelsen sviktet.

Ikke skille person og institusjon

Monarkiet står og faller ved dets personer. Det er umulig å skille mellom et regentskap og den personen som utøver det. De valg landets tronarving gjør, de saker og spørsmål han velger å engasjere seg i, former nasjonens bilde av landets kommende statsoverhode og hva monarkiet egentlig er.

Kronprins Haakon kan sikkert oppleve sin nøytrale og seremonielle rolle som trang. Men han kan ikke utvide rollen på en måte som går på tvers av den posisjonen som konstitusjonen har gitt ham. Som tronarving står han over loven. Da er det mildt sagt problematisk at han stiller seg i spissen for en konferanse der landets lover er et underliggende tema.

Merkelig abdikasjon

Slottets kommunikasjonssjef Marianne Hagen er blitt spurt om kronprinsen bryter med monarkiets rolle når han leder SIKT-konferansen, og svarer slik: "Det er ikke opp til oss å vurdere."

Uttalelsen er oppsiktsvekkende. Er det noe Slottet må foreta løpende vurderinger av, er det nettopp hvilke oppgaver de kongelige kan påta seg. Hva styrker deres funksjon som bærere av fellesskapsvedier, hva gjør det ikke?

Kronprins Haakon er kongefamiliens viktigste person etter kongen. Hvis slottet abdiserer fra slike problemstillinger knyttet til ham, beredes i neste omgang grunnen for en annen og større abdikasjon. Selv om det neppe var meningen.

Les også:

  1. Les også

    Professor kritiserer kronprins Haakon

  2. Les også

    «En eim av bondebryllup og laftebygget stasgård»

  3. Les også

    Det nødvendige rampelys

Les mer om

  1. Ledelse
  2. Kongehuset

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Einar Gerhardsen ønsket å få kong Haakon til å abdisere

  2. KOMMENTAR

    Harald Stanghelle: Et ekteskap mellom Harald og Sonja var en umulighet. Men det reddet det norske monarkiet.

  3. KULTUR

    – Haakon VII kom hjem til et folk preget av dårlig samvittighet

  4. KOMMENTAR

    Prinsesse på skolevei | Harald Stanghelle

  5. A-MAGASINET

    Kong Harald: – Jeg ble overrasket over at talen i Dronningparken slo så voldsomt

  6. KOMMENTAR

    Behold kongehuset. Argumentene for republikk smuldrer opp.