Leder

Aftenposten mener: Statlig strategiplan ikke nok for skolen

  • Aftenposten På Lederplass
afp000739527-QsPCvPdupE.jpg

Økte kompetansekrav til alle lærere, obligatorisk videreutdanning og skjerpede karakterkrav for å komme inn på lærerutdanningen.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Dette er de viktigste tiltakene i Regjeringens plan for å forsyne norsk skole med bedre lærere.

De nye kompetansekravene er ingen bagatell. Nesten 40.000 lærere som i dag underviser i norsk, matematikk og engelsk i grunnskolen, oppfyller ikke de nye kravene. Målet er å få opphevet dagens unntaksordninger, som har åpnet for ufaglærte lærerkrefter. Men Regjeringen har samtidig stukket fingeren i jorden: Avviklingen av dette regelverket må ses i lys av lærermangelen og de tilbudene om videreutdanning som myndighetene faktisk klarer å stable på bena.

Det er nødvendig med en sterk og langsiktig satsing på lærernes kompetanse

Ingen av tiltakene i den nye strategiplanen kommer som noen bombe. De fleste er nevnt i regjeringsplattformen, og statsminister Erna Solberg (H) og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) lar sjelden en anledning gå fra seg til å lovprise faglig sterke lærere, lagbygging på den enkelte skole, flere karrièreveier for lærere og betydningen av en bedre lærerutdanning.

Vi støtter grunntankene i denne planen. Skoleforskningen kan ofte gi sprikende konklusjoner, men det er én ting forskningen etter hvert er blitt ganske samstemt om: Dyktige lærere er den enkeltfaktor som betyr mest for å få en god skole.

Derfor er det nødvendig med en sterk og langsiktig satsing på lærernes kompetanse.

Like fullt er det et krevende løp Regjeringen her legger ut på, noe særlig kravet om bedre karakterer for å komme inn på lærerutdanningen illustrerer. Under 30 prosent av dem som ble tatt opp til grunnskolelærerutdanningen i fjor, ville kommet inn dersom karakterkravet blir hevet til 4 i norsk og matematikk slik Regjeringen ønsker. I første omgang skjerpes kravet bare i matematikk.

Les også:

Les også

Vil tvinge lærerne til å etterutdanne seg

Skjerpede krav vil i en overgangsfase føre til at færre kvalifiserte studenter søker seg til lærerutdanningene, antar Regjeringen selv. Det er lov å håpe. Regjeringen har ingen garanti for at færre kvalifiserte søkere bare blir en midlertidig effekt.

For å nå sine mål om faglig sterke lærere er Solberg og Isaksen avhengig av at skolen og lærerutdanningene gjør det bedre i konkurransen om de beste studentene. I denne kampen mangler staten verktøy.

Solberg og Isaksen vil utvikle nye karrièreveier for lærere gjennom pilotprosjekter i noen kommuner. Det skal bli mulig å bli lærerspesialist med økt lønn og status uten å ta skrittet over i en administrativ jobb.

Dette er et godt tiltak. Det er også bra at staten vil bidra med økonomiske midler, men disse pengene kommer bare i pilotperioden. Utvikling av nye karrièremuligheter for lærere defineres «som en sak mellom partene i sektoren». Kommunene må ta den økonomiske støyten.

Staten er ofte ikke «part» i saken, slik vi til fulle fikk demonstrert under lærerstreiken i sommer. Regjeringen må sette sin lit til kommunene og fylkeskommunenes evne og vilje til å prioritere skolen.

Bedre lønn og større fleksibilitet vil bidra til å høyne læreryrkets status, noe som må til for å lokke de beste til skolen. Statlige strategiplaner må kombineres med kommunal gjennomføringsevne for at skolen skal kunne løftes.

Solberg-regjeringen har satt lærer— og skoleløft aller øverst på sin dagsorden, men er avhengig av kommunal velvilje for å få visjonene realisert. Dette gjør Regjeringen politisk sårbar.

Les også

  1. Fremtidige lærerstudenter må ha minst 4 i matte

  2. Store klasser: - Både flinke og svake elever taper

  3. Røe Isaksen ønsker flinkere - ikke flere - lærere

Les mer om

  1. Ledelse