Leder

Aftenposten mener: Sikkerhetsrådet trenger reform

FNs viktigste organ har en utdatert sammensetning.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Utenriksminister Ine Marie Eriksen og statsminister Erna Solberg vil ha litt mer styring på verden. Signe Dons

  • Dagens lederartikkel

Det er lett å overse i nyhetsbildet, men Norge er ikke helt alene om å rykke inn som nytt medlem av FNs sikkerhetsråd for de kommende to år. Blant nykommerne er også India med sine bortimot 1,4 milliarder mennesker, nær en femtedel av verdens befolkning.

India har lenge ment at landet fortjener fast plass og vetorett i dette rådet på linje med dagens fem faste medlemsland Kina, USA, Russland, Storbritannia og Frankrike. «Multilateralismen trenger reform for å være relevant», påpeker India ved sin inntreden, og har så unektelig rett i det.

Modernisering og reform av FN og FNs sikkerhetsråd har vært et vedvarende tema gjennom mange tiår. Dagens orden i FN er langt på vei definert av Den andre verdenskrigs seierherrer. Den viktigste endringen i Sikkerhetsrådet kom i 1971, da folkerepublikken Kina under ledelse av formann Mao fikk representere Kina i stedet for Taiwan.

I dag er det en pussighet at Storbritannia og Frankrike sitter som to av fem faste vetomakter i Sikkerhetsrådet, mens Europas største land Tyskland må nøye seg med kortvarige opphold der. Tyskland, Japan og Brasil er kandidatene som sammen med India oftest er foreslått som nye faste medlemsland.

På et indisk-nordisk toppmøte i Stockholm i april 2018 fant alle de nordiske land det naturlig at India fikk fast plass i Sikkerhetsrådet, påpeker journalist Tove Gravdal i en fersk og god bok om Norge og FNs sikkerhetsråd. Endringer av denne typen sitter svært langt inne. Vetolandet Kina vil ikke ha rivalen India som fast medlem. Men det bør fortsatt være norsk politikk å arbeide for en bredere og riktigere sammensetning av Sikkerhetsrådet. Det er viktig for å sikre verdensorganisasjonen den nødvendige legitimitet over tid.

En mer kortsiktig, men frisk ambisjon for Norge i Sikkerhetsrådet blir rett og slett å styrke det multinasjonale samarbeidet. En mest mulig regelstyrt verden er viktig for både små og store land, men FN er kommet sørgelig til kort i mange internasjonale kriser.

Kampen mot koronapandemien skulle være en opplagt og samlende sak for verdensorganisasjonen, men bidraget fra USA har vært å gå til angrep på FNs fagorgan på feltet, Verdens helseorganisasjon. Det er nedslående, men i november holdes det presidentvalg i USA. Og i Sikkerhetsrådets møterom henger fortsatt det inspirerende bildet av fugl Føniks, malt av nordmannen Per Krohg.

Les mer om

  1. Aftenposten mener
  2. FN
  3. FNs sikkerhetsråd
  4. India
  5. Kina
  6. Norge

Aftenposten mener

  1. LEDER

    Aftenposten mener: Aye, aye til strengere krav på sjøen

  2. LEDER

    Russerne stadfester Putins svakhet

  3. LEDER

    Aftenposten mener: Prinsippløst angrep på domstolene fra Senterpartiet

  4. LEDER

    Aftenposten mener: Debatten om utslippskutt er nærsynt

  5. LEDER

    Aftenposten mener: Permitteringsperioden bør ikke forlenges uten videre

  6. LEDER

    Aftenposten mener: Viktig medalje til heltene fra moskeen