Leder

Aftenposten mener: Ikke bare Kina bør føle skam ved Liu Xiaobos død

  • LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.

En kvinne sørger over Liu Xiaobo ved Kinas interessekontor i Hongkong. Foto: Kin Cheung / TT / NTB scanpix

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Liu Xiaobo ble i 2009 dømt til 11 års fengsel for å «undergrave statsmakten». Forfatteren og litteraturkritikerens metode var å insistere på at artikkel 35 i Kinas grunnlov må gjelde. I den heter det at borgere har «talefrihet, pressefrihet, møtefrihet, organisasjonsfrihet, samt frihet til å gå i prosesjon og til å demonstrere».

Torsdag døde Liu av kreft. Kinesiske myndigheter slapp ham ut noen dager i forveien for å avskjære kritikken som ville ha kommet om han døde i fengsel, men innvilget ikke ønsket om å få reise til et selvvalgt sykehus i utlandet.

Han ble holdt isolert på et kinesisk sykehus til det var slutt. Leverkreft er alvorlig, men det er uklart om nobelprisvinneren fra 2010 fikk optimal behandling før han ble dødssyk.

Les også

Kinesiske myndigheter avviser all Liu-kritikk fra andre land – kaller fredspristildelingen «blasfemi»

Skam for Kina

Kinesiske ledere burde føle skam ved Liu Xiaobos død. Landet har de siste 30–40 årene opplevd stor økonomisk fremgang og har løftet mange ut av fattigdom. Samtidig er landet et brutalt diktatur som nekter folk grunnleggende liberale friheter.

Det ligger en sammenheng her, sett med maktens øyne: Opposisjon kan forkludre landets fremgang.

Synsmåten understrekes av utfallet mot den døde i en av regimets aviser: «Selv om Liu hadde kunnet leve lenger, ville han ikke oppnådd sine politiske mål, som står i motsetning til historiens gang.»

Regimet mener å utføre velgjerninger, men våger ikke å stole på at folket forstår det.

Skam for Støre og Solberg

I stedet for å se kritikk som en sjanse til å forklare eller forbedre, skal enhver kritiker trampes ned. Ifølge en amerikansk database har Kina snaut 1500 politiske fanger med kjent identitet. I tillegg kommer de omverdenen ikke vet om.

Også i Norge bør flere føle skam. Daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre prøvde før tildelingen av fredsprisen i 2010 ble kjent å advare Nobelkomiteens leder Thorbjørn Jagland mot å gi den til en kinesisk opposisjonell.

Statsminister Erna Solberg var tydelig om at hensyn til menneskerettigheter veier tyngre enn økonomiske interesser før hun fikk makten. Høyres nestleder Jan Tore Sanner nominerte Liu Xiaobo for fredsprisen.

Les også

Kina-historiker: Regjeringen har «sviktet fullstendig» i Liu Xiaobo-saken

Komiteen må ikke la seg skremme

Senere har det vært mest mumling fra Høyre-toppenes side. Å bedre forholdet til Kina har vært viktigst, ikke minst for å få fart i lakseeksporten østover.

Alle ser de politiske dilemmaene. Utfordringen er å finne den rette balansen og å kommunisere valgene på en troverdig måte. Det finnes potensial for forbedring på begge punkter.

Nobelkomiteen må i alle fall ikke la seg skremme. Komiteen er et av få organer som kan vise mot uten pragmatiske forbehold og som har tyngde nok til å bli hørt.

Les mer om

  1. Leder
  2. Liu Xiaobo
  3. Norge
  4. Kina
  5. Erna Solberg
  6. Jonas Gahr Støre
  7. Jan Tore Sanner

Relevante artikler

  1. VERDEN
    Publisert:

    SV-politiker og tidligere Amnesty-leder: – Liu Xiaobo døde uten anerkjennelse fra politikerne som hadde nominert ham

  2. DEBATT
    Publisert:

    «Det blir galt å spille Kina-kortet i debatten om hvem som kan sitte i Nobelkomiteen»

  3. VERDEN
    Publisert:

    Kinesiske myndigheter: Liu Xiaobo får medisinsk behandling av åtte av Kinas fremste kreft-spesialister

  4. POLITIKK
    Publisert:

    EU ber Kina løslate kreftsyk fredsprisvinner umiddelbart – slik gikk det da vi spurte statsministeren om hun er enig

  5. VERDEN
    Publisert:

    Norsk Kina-forsker om Liu Xiaobos sykdom: – Nå puster Beijing lettet ut

  6. NORGE
    Publisert:

    Kinas ambassade ut mot Nobelkomiteen etter Liu Xia-kommentarer: - Ondsinnet og provoserende