Aftenposten mener: Akutte kriser fører til akutte tiltak

Migrantbølgen som traff Norge i fjor høst vil snart ha kostet mer enn 1,6 milliarder kroner til akuttmottak.

Det er mye penger, og Utlendingsdirektoratet (UDI) kunne sikkert ha håndtert mye på en bedre måte.

Den dyreste løsningen hadde likevel vært en konstant overkapasitet av mottaksplasser, som ville vært alternativet til de provisoriske løsningene.

Krise

Året 2015 startet helt annerledes enn det sluttet. I løpet av de tre første månedene kom det færre asylsøkere enn på samme tid i 2014.

Men så kom høsten. I 2015 mottok Norge 31.145 søknader om beskyttelse, det høyeste antallet søknader noensinne.

Tallene forteller om en svært krevende situasjon for det norske mottaksapparatet fra august til november. I månedene mai, juni og juli søkte for eksempel i snitt rundt 280 personer om beskyttelse i uken.

Toppen ble nådd i november da rundt 2500 personer søkte om beskyttelse i uken.

Nyhetssaken Snart har akuttmottak kostet mer enn 1,6 milliarder kroner.

Det ble noen hektiske måneder for UDI, noe som også kommer frem av deres internrapport med den nøkterne tittelen «Beredskap høsten 2015». Noen av konklusjonene er at beredskapsplanene ikke tok høyde for en så voldsom og langvarige krise, og at planene ikke var utarbeidet i samarbeid med andre sentrale etater, som politi og helsemyndigheter.

UDI mener også at politiet og Justisdepartementet ikke tok krisen alvorlig, tidlig nok. Kanskje mest bekymringsfullt: Barn forsvant på vei til registrering på Tøyen i Oslo, asylsøkere bodde på mottak i to uker uten å få grunnleggende helsesjekk, og 13.000 bodde på akuttmottak uten at UDI hadde tilstrekkelige opplysninger om dem.

UDI tar massiv selvkritikk i asylrapporten:

120 steder i landet

Prislappen på de akutte overnattingsstedene vokste raskt høsten 2015. De 1500 ledige mottakssengene som UDI hadde i bakhånd, ble fylt opp i løpet av noen uker i august.

For å unngå at noen måtte sove på gaten, inngikk etaten akuttavtaler definert som «seng og mat» i 2–7 dager. Det ble derfor ikke stilt krav til operatør om innhold eller oppfølging. Oppholdstiden ble flere steder mye lengre enn en uke, og i alt ble det åpnet nesten 20.000 akuttplasser på mer enn 120 steder i landet.

Fortjener anerkjennelse

Det er ikke vanskelig å finne forbedringspunkter ved disse akuttplassene. Det er grunn til å tro at UDI også på dette området har gjennomført en selvransaking som det er mulig å lære av.

Etaten fortjener likevel anerkjennelse for at det ble inngått nok avtaler til å sikre at alle fikk en seng å sove i da krisen først var et faktum. Dyrt, ja, men det hadde også kostet penger å operere med det som i alle andre perioder enn høsten 2015 ville vært en betydelig overkapasitet i mottakssystemet.

Må bruke tiden

Høsten 2015 bød på store utfordringer for det norske mottaksapparatet.

Nå er antallet ankomster redusert betraktelig, og det er viktig å bruke denne tiden til å forberede apparatet på nye krisesituasjoner.

Men det er neppe mulig å planlegge seg bort fra situasjoner som også i fremtiden vil kreve ekstraordinære tiltak.

Interessert i flere ledere fra Aftenposten? Her er et utvalg:

Få med deg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter