Leder

Aftenposten mener: Barnehagebarna fortjener bedre mat

  • Dagens lederartikkel
    Dagens lederartikkel
Forskjellene mellom barnehagene er store. I Espiras barnehage Grefsen stasjon i Oslo lager kokk Worachat «Ton» Jurodram varm lunsj til 130 barn hver dag.
Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

I hver fjerde barnehage får barna grønnsaker kun én gang i uken eller sjeldnere. Dette er bare ett av flere nedslående funn i den helt ferske undersøkelsen Barnehagemat: Næring til liv, lek og læring, som Forbrukerrådet og Kost- og ernæringsforbundet publiserte denne uken.

Barnehagebarnas tilgang til sunn og god mat er blitt dårligere over tid. Rundt en fjerdedel av barnehageforeldrene mener nå at barnehagene ikke tilbyr barna et godt utvalg sunn mat.

Egen kokk er sjelden, og ansvaret for matlagingen er stort sett skjøvet over på det pedagogiske personalet. Enkelte barnehager bruker catering.

En barnehageassistent eller avdelingsleder har ikke nødvendigvis kompetanse til å lage sunn og god mat. Det er heller ikke der de skal legge ned hovedinnsatsen. I tillegg rapporterer mer enn halvparten av barnehagene at de nå bruker mye tid på å holde alle barna i barnehagen unna allergener som nøtter og egg, selv om medisinsk ekspertise anbefaler det motsatte.

Resultatet er et for svakt opplegg for mat og måltider for de minste. Forskjellene er imidlertid store. Hvilket tilbud barna får, avhenger av hvilken kommune de bor i, hvilken barnehage de får plass i, og til syvende og sist hvem som jobber i barnehagen. Det er bekymringsfullt.

Les også

Kommunen øker matbetaling i barnehagene

Det eksisterer et solid kunnskapsgrunnlag om hvor viktig barnehagematen er. Felles måltider har en sosialt utjevnende effekt. Noen barn har foreldre med kunnskap om kosthold og matlaging, men slett ikke alle. Mer enn 90 prosent av norske barn i førskolealder går i barnehage, og spiser 3000–4000 måltider i barnehagen i løpet av de årene de er der.

Barnehagemåltidene har stor betydning for barnas velvære, helse og ikke minst fremtidige kostholdsvaner. Det betyr at en styrking av barnehagemåltidene kan ha positive samfunnsøkonomiske konsekvenser på sikt. Dårlig kosthold er blant de viktigste årsakene til nasjonens største folkehelseproblemer, kun forbigått av alkohol og tobakk.

Barnehagene som lykkes godt, har alle én ting til felles: Satsingen på mat er godt forankret i ledelsen, enten det er i den enkelte barnehagen eller i kommunen.

Det er ikke valgfritt for ledelsen om den vil gi barnehagebarna et godt mattilbud. Barnehageloven, Folkehelseloven og Matloven er alle relevante i denne sammenhengen, i tillegg til Helsedirektoratets retningslinjer for måltider i barnehagen – både for offentlige og private barnehager.

Det viktigste en kan gjøre for barnehagebarnas kosthold er derfor å ansvarliggjøre ledelsen i barnehagene og kommunene. Dessuten må det være mulig å diskutere om maksprisen kan økes med denne begrunnelsen, ikke minst når vi vet at mulighetene for å ta hensyn til foreldre med dårlig råd øker.

Les mer om

  1. Leder
  2. Barnehage
  3. Ernæring
  4. Pedagogikk
  5. Barn
  6. Forbrukerrådet
  7. Grønnsak