Leder

Aftenposten mener: Asyltall med bismak

  • LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.

Migranter er strandet i Serbia, der de gjennomlever en kald vinter. Foto: MARKO DJURICA, REUTERS / NTB SCANPIX

Asyltallene synker, men det er liten grunn til å feire.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Norge mottar et rekordlavt antall asylsøkere. Fallet i ankomster er bemerkelsesverdig, og Norge skiller seg ut i Europa. UDI-direktør Frode Forfang peker på flere forklaringer. Asylsøkernes preferanser, de politiske signalene fra mottakerlandene, og mer tilfeldige forhold spiller inn.

Innstramningene i asylpolitikken ble vedtatt med bredt flertall i Stortinget i fjor vår. Hensikten var nettopp å bremse strømmen av asylankomster. Særlig var det et ønske å sende signaler til aslysøkere som sannsynligvis ikke vil få opphold.

Les også

Norge har nå den største nedgangen i asylankomster i Europa

Signalene synes å ha nådd flere enn dem. Tallet på syriske asylsøkere, som i stor grad innvilges opphold, har nemlig også falt markant. Det er ikke fordi konflikten i Syria er i ferd med å finne sin løsning. Det er ikke fordi nabolandene har fått bedre kapasitet til å ta i mot flere. Det er ikke fordi tilværelsen i flyktningleirene er blitt så mye mer levelig. Det er ikke fordi andre europeiske land har så mye bedre forutsetninger enn Norge for å ta i mot asylsøkere og flyktninger fra Syria. Det er ikke fordi asylsøkerne ikke trenger Norges hjelp. Her ligger dilemmaet når Norge kan konstatere at innstramningene i politikken har lykkes.

Les også

Asyl-prognose: 8.250 asylankomster neste år

Det var riktig å stramme inn asylpolitikken i Norge, ikke minst fordi så mange flere grupper enn syrerne la på flukt under flyktningbølgen vi opplevde høsten og vinteren 2015. Norge må ha en asyl- og innvandringspolitikk som sikrer at de som trenger det mest får hjelpen de trenger når krisen rammer. Syria er i krise. Norge må bidra på flere måter. Bidrag til å gjøre det mulig å leve som flyktning i leirene i Syrias naboland er vesentlig. De fleste flyktninger og fordrevne holder seg i nærområdene i håp om å få fortsette livet sitt i et område de kjenner.

Men mange drar, og det er ikke rart. Alt for mange har strandet i Hellas, Italia og andre land som med god grunn klager på at de må bære en for stor del av byrden med migrasjonen. Selv om vi hører mindre om det, er krisen konstant for menneskene som har forlatt Syria, eller som er fordrevet internt i landet.

Les også

Migranter fanget i Øst-Europas isnende kulde

Det vil kanskje være fristende for innvandringsminister Sylvi Listhaug å skryte av de lave asyltallene. Hun bør nøye seg med å konstatere at politikken som stortingsflertallet står bak virker. Det ligger nemlig ingen gladsak bak tallene. Flyktningene fra særlig Syria er ikke blitt færre, de har bare reist andre steder.

UDI-direktøren sier at tallene kan endre seg, og at ankomstene kan øke igjen. Da må Norge stå klar til å ta vår del av ansvaret. Frem til det må Norge jobbe for bedre byrdefordeling i Europa, selv om det skulle innebærer økt byrde for Norge.

  1. Les også

    Dagens system bygger på et paradoks. Finnes et bedre internasjonalt flyktningsystem? | Frode Forfang

  2. Les også

    Hun passer på de ukjente flyktningers grav

Les mer om

  1. Asylpolitikk
  2. Syria
  3. Flyktninger
  4. Sylvi Listhaug

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Det fungerer å sende signaler i asylpolitikken | Andreas Slettholm

  2. VERDEN

    Listhaug ville ha Europas strengeste asylpolitikk. Her er tallenes tale.

  3. LEDER

    Aftenposten mener: Ja til mer regulert mottak av asylsøkere

  4. KOMMENTAR

    Skifter kurs når bølgen har lagt seg

  5. NORGE

    Asylsøkerne skyr Norge etter innstramminger

  6. POLITIKK

    Høyre-utvalg lanserer handlingsregel for å redusere innvandringen