Leder

Aftenposten mener: Grønt skifte krever tydelig prioritering

  • LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.

Fredag la Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkuransekraft, Idar Kreutzer og Connie Hedegaard, frem sin rapport. Jon Olav Nesvold / NTB scanpix

Statens ansvar for det grønne skiftet vokser i omfang. Noe må vike.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Fredag la Connie Hedegaard og Idar Kreutzer, omtalt som verdens minste utvalg, frem rapporten fra Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft. De har reist fra landsdel til landsdel, fra næring til næring, og diskutert hva som skal til for at Norge skal bli et lavutslippssamfunn.

Som utvalget sier, omstillingen skjer ikke gjennom to-tre store beslutninger som endrer alt. Den skjer gjennom tusenvis av små beslutninger, på alle nivå i samfunnet. Spørsmålet er hva som kan påvirke at alle de små beslutningene til sammen summerer seg til utslippskutt som sikrer at Norge når målene i Paris-avtalen, eller aller helst mer enn det.

Les også

Havets skumle hevn | Ole Mathismoen

Svarene finner vi i 11 veikart, utarbeidet av ulike næringer. Veikartene inneholder gode og kjente tiltak, og næringene uttrykker stor vilje til endring. Men det ligger en tung forutsetning til grunn om at Staten skal ta en stor del av kostnaden ved omstillingen. Det er ikke så underlig i et land som Norge. Vi er vant til at Staten smører en hver endring i en grad som gjør at endringen ikke smerter for mye, noe sted. Men selv ikke i Norge kan Staten ta på seg så stort ansvar for omstillingen uten at det får konsekvenser på andre områder.

For å ta et eksempel: Transportnæringen ønsker seg et CO2-fond som kan støtte aktører som går over til å bruke drivstoff med lavere eller ingen utslipp. NHO argumenterer for at inntektene fra dagens CO2-avgift skal gå til dette formålet. Det er ingen tvil om at en slik endring vil motivere til et nødvendig skifte i en av de næringene som står for de største utslippene, og det vil passe godt inn i tanken om et grønt skatteskifte: Vi skatter det vi vil ha mindre av, og støtter det vi vil ha mer av.

Men i dag er CO2-avgiften først og fremst en fiskal avgift, som bidrar til å dekke ulike utgifter på statsbudsjettet. De utgiftene forsvinner ikke selv om pengene styres inn til en støtte til transportnæringen. Dermed må statsbudsjettet hente milliardene fra et annet sted, altså omprioritere

Hvordan skal ikke næringene, men politikerne svare på. Og selv om rapporten ble lagt frem i behagelig avstand til arbeidet med Regjeringens siste statsbudsjett, haster det med å ta stilling til hvordan disse prioriteringene skal foregå. Det er riktig at Norge bruker penger på å dytte utviklingen i riktig retning, men det skjer ikke uavhengig av andre prioriteringer. Ordentlig prioritering vil medføre at det svir noen steder, også i næringslivet. Kanskje er politikernes viktigste oppgave å forklare nettopp det, og ikke gi inntrykk av at Norge kan seile smertefritt gjennom også denne avgjørende omstillingen.

Les mer om

  1. Omstilling
  2. CO2
  3. Klima

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Regjeringens eget utvalg ser slutten for norsk olje og gass

  2. KRONIKK

    Grønn konkurransekraft - norsk vinneroppskrift

  3. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 29. januar

  4. DEBATT

    Det er grunn til å tro at Agendas tåkeprat om klima egentlig har en annen agenda

  5. LEDER

    Aftenposten mener: Statsbudsjett uten ubehag

  6. LEDER

    Aftenposten mener: De tyngste elbilene tåler en avgift nå