Aftenposten mener: Et lite håp for den tyrkiske opposisjonen

Lederen av Tyrkias største opposisjonsparti, Kemal Kiliçdaroglu, marsjerer i protest mot president Erdogans politikk etter det mislykkede kuppforsøket i fjor sommer.
Dette er en lederartikkel. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

I Tyrkia er en hel uke satt av til å minnes fjorårets mislykkede kuppforsøk mot regjeringen og president Recep Tayyip Erdogan. Lørdag markeres ettårsdagen med en rekke arrangementer for å minnes de drepte og for å feire demokratiet. Flere partier, blant annet det største opposisjonspartiet CHP, oppfordrer sine medlemmer til å ta del i arrangementene for å gjøre markeringen til noe mer enn et arrangement for Tyrkias regjerende parti AKP og presidenten.

Skalkeskjul

Ett år etter kuppet er det tydelig at Erdogan har brukt oppgjøret til å styrke egen stilling.

Tyrkiske myndigheter har selvfølgelig rett til å rettsforfølge kuppmakerne. Problemet er at oppgjøret også er brukt som et skalkeskjul for å avsette og arrestere andre kritikere av regimet. Politisk opposisjon, presse og aktivister blir kneblet i jakten på organisasjonen bak kuppet – Gülen-bevegelsen, som, ifølge tyrkiske myndigheter, er en terrororganisasjon med mål om å ta over landet.

Marsj for rettferdighet

Erdogan har tatt landet i en skremmende autoritær retning. Det har han hatt anledning til å gjøre blant annet fordi det har manglet en sterk og samlet politisk tyrkisk opposisjon.

Kemal Kiliçdaroglu, partilederen til det sekulære CHP, har vært ansett som svak og lite samlende. Den siste måneden har imidlertid Kilicdaroglu vist seg fra en annen side. For å demonstrere mot fengslingen av sin partikollega Enis Berberoglu, startet partilederen er fredelig demonstrasjonsmarsj fra Ankara til Istanbul.

Demonstrasjonen var samlet under ett banner: «Adalet», som betyr rettferdighet. Partipolitikk ble lagt til side, og demonstrasjonen samlet personer fra hele det politiske spekteret. Marsjen er den største politiske markeringen siden 2013 og gikk fredelig for seg.

Foreløpig er det ingen som kan true Erdogans stilling. Likevel er det lov til å glede seg over at opposisjonen ikke er helt knekt, og håpe at marsjen og opposisjonen vil presse Erdogan i mer demokratisk retning.

Balansegang

Utviklingen i Tyrkia det siste året har vært dramatisk. Samtidig har forholdet til Europa blitt stadig mer anstrengt. Erdogan setter jevnlig europeiske politikere på prøve, men det avgjørende er at det reageres på en måte som ikke gjør situasjonen i landet enda vanskeligere.

At Tyrkia går i en mer demokratisk retning påvirker også fred og sikkerhet i Europa. Ikke minst derfor er det ønskelig å beholde Tyrkia i den europeiske familien.