Barn kan fylle påskeegget selv uten reklame

Regjeringen vil beskytte barna bedre mot markedsføring av godteri. Det er lurt.

Fredag kom årets folkehelsemelding. Der presenterte regjeringen sin plan for å fremme folkehelse og livskvalitet i befolkningen.

Meldingen kommer rett før en høytid der nordmenn spiser mer enn vanlig av smågodt, sjokolade og marsipan. Det er nesten lumpen timing. Men den slår altså fast at usunt kosthold er en av de viktigste risikofaktorene for sykdom og tidlig død.

Dårlig kosthold gir mer kreft, mer hjerte- og karsykdom, mer type 2-diabetes og mer av flere andre sykdommer. Det er det ingen tvil om.

Det kommer ikke som noen bombe at regjeringen vil ha befolkningen til å spise sunnere. Rett nok spiser de fleste nordmenn allerede variert og får i seg både grønnsaker, grove kornprodukter, frukt og fisk. Men mange spiser likevel for lite sunt og for mye mettet fett, sukker og salt.

Påsken er ikke noe dårlig eksempel. For mange er den siste delen av handleturen den mest krevende. Ved kassen bugner det av smågodt, chips og is. Og prisen på de ulike matvarene trekker i gal retning. Siden 2015 har prisen på de sunne matvarene økt med 26,3 prosent. Fersk laks er blitt hele 73 prosent dyrere. I samme tidsrom er sjokolade, sukkertøy og vingummi blitt billigere.

Men det er vanskelig å gjøre noe med priskrig på godteri. Eller å tvinge butikker til å sette søtsakene lenger bak i lokalet. Det har vært forsøkt før, uten at det har ført til noen varig endring. Sukkeravgiften var heller ingen suksess. Den rammet skjevt, svekket norsk industri og førte til økt grensehandel.

Derfor vil regjeringen heller beskytte barn bedre mot markedsføring av usunn mat og drikke. Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) er allerede i gang med å se på hvordan dette kan gjøres sammen med barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp).

– En mulighet er at bransjen styrker sin egen ordning, MFU-ordningen, (matbransjens faglige utvalg) betydelig. Den har i liten grad vært videreutviklet siden 2014, og mye har endret seg siden da, sier Kjerkol til Aftenposten.

Hun mener ordningen er i lite kjent i befolkningen, og at det er en svakhet at den kun er klagebasert. Hun mener MFU ikke fører aktivt tilsyn med markedsføring rettet mot barn, og at utvalget mangler effektive reaksjonsmuligheter ved brudd på retningslinjene.

Dette er et godt sted å begynne. Barn får i seg nok søtsaker. De trenger ikke å få reklame for det i tillegg.