Plutselig var Nord-Irland et lykkeland

Statsminister Rishi Sunak vil lage jubelsak av handel som inntil nylig var en selvfølge.

Nord-Irland er et hardt plaget hjørne i Europa. I 30 år, fra slutten av 1960-tallet til 1998, var provinsen hjemsøkt av voldelig konflikt.

Men nå prøver britenes statsminister, Rishi Sunak, å slå an en helt annen tone. Nord-Irland er «verdens mest fascinerende økonomiske sone», sa han i Belfast tirsdag. Etter forhandlinger med Irland og EU kan nordirene ta med seg det beste fra to verdener: De får handle smidig og bortimot fritt med resten av Storbritannia. Dessuten – kryss i taket – får de glede seg over frihandel med EU-landet Irland og resten av det store EU-markedet.

Mange vil dra kjensel på denne lykkeland-situasjonen som Sunak nå beskriver. Den er faktisk ikke noe annet enn hva som var en selvfølge før Storbritannias sørgelige utmarsj fra EU i 2020.

Irsk og britisk medlemskap i EU, med frihandel og felles politisk forankring i et større europeisk fellesskap, var en viktig faktor i fredsprosessen for Nord-Irland på 1990-tallet. Dermed ble da også provinsens situasjon den vanskeligste av alle nøtter i brexit-forhandlingene.

Britene kunne ikke gjenopprette en «hard grense» mellom Nord-Irland og den irske republikken. Det ville sette freden og stabiliteten på prøve. Så denne harde grensen kom ikke. Til gjengjeld oppsto en upraktisk tollgrense i Irskehavet mellom Nord-Irland og resten av Det forente kongeriket. Det ble køer og papirmølle i Belfast havn.

I avtalen som nå er på plass, vil de fleste varer gå smidig «på grønt» mellom Nord-Irland og Storbritannia. Bare varer som skal videre til Irland og EU-markedet, må kontrolleres nærmere.

Det er gledelig at Sunak har lykkes med disse forhandlingene. Gledelig er det også at opposisjonspartiet Labour støtter avtalen og dermed trolig sikrer flertall for den i Underhuset. Forhåpentlig er den også god nok til at Det demokratiske unionistpartiet i Nord-Irland gjenopptar det brede politiske samarbeidet i det nordirske parlamentet Stormont.

Men i Sunaks konservative parti blir det aldri ro og orden. Britene venter nå særlig på hva brexit-anføreren Boris Johnson vil foreta seg – drøyt et halvår etter at han på ydmykende vis av sine egne ble vraket som statsminister.

All fornuft – praktisk så vel som taktisk – tilsier at de konservative må støtte sin ferske partileder Sunak i denne saken. Men ingen vet, for dette er en partigruppe med usvikelig evne til å skyte seg selv i foten.