Leder

Aftenposten mener: Fornuftig snuoperasjon om fortetting

  • LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.
I mai snudde Espen Ophaug (Venstre) og Pia Farstad von Hall (Høyre) i spørsmålet om utvikling av omstridte villaområder. Her med Haavard Nordlie, Nedre Grefsen-beboeren som avdekket fortettingsplanene i menighetsbladet.

For to år siden sto et nesten samlet bystyre bak det nye forslaget til kommuneplan for Oslo. Kun Rødt stemte imot.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Så begynte protestene å komme. Spesielt i de etablerte villaområdene på Nedre Grefsen og Smestad fikk folk etter hvert klarhet i hva planene innebar: fortetting, blokkbebyggelse og høy arealutnyttelse.

Onsdag stemte samtlige partier på forslag som vil stanse disse prosessene.

De borgerlige partiene gikk lengst. Flertallet nøyde seg imidlertid med et vedtak om midlertidig stopp. Sannsynligvis vil også det ha en dempende effekt på bekymringen hos beboerne. Et godt stykke på vei er protestene blitt lyttet til.

Det er bra. Medvirkningen i den forrige kommuneplanen var altfor dårlig.

I en presumptivt velfungerende by som Oslo kan det ikke være slik at folk blir informert om vedtatte omveltninger av eget nærmiljø via en årvåken skribent i et menighetsblad, slik tilfellet var på Nedre Grefsen. Denne kritikken rammer først og fremst det forrige byrådet.

For nettopp følelsen av ikke å ha vært informert har vært en viktig grunn til de voldsomme protestene. I takt med stigende misnøye og fallende befolkningsvekst har bystyrets politikere i større og større grad innsett at kritikerne må kommes i møte.

Ett etter ett har partiene snudd – Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti var tidlig ute sammen med Rødt, mens Høyre og Venstre snudde like før sommeren. Rett før valget kunne ikke byrådspartiene bli stående alene med svarteper i et spill som omhandler et mulig boligbehov langt frem i tid.

De aktuelle områdene utgjør relativt små volumer og er ikke avgjørende for den overordnede byutviklingen. Om befolkningsutviklingen blir svakere, kan det også stilles spørsmål ved nødvendigheten av en så omfattende utvikling disse stedene.

Å finne balansen mellom hensynet til byens fremtidige vekst og bevaring er krevende. Den forrige kommuneplanen ble vedtatt i en periode der boligprisene økte, boligbyggingen var lav og befolkningsprognosene svært høye. I dag er det politiske klimaet annerledes, også delvis på grunn av folkelig motstand og engasjement.

Hva som på sikt vil skje i de aktuelle områdene, er fortsatt usikkert. Villaområder skal ikke skjermes helt for byutvikling, men redusert utnyttelse eller innskrenkning av utviklingsområdene kan være fornuftig. Ikke minst dersom det er mulig å oppfylle boligbehovet og klimamål med mindre konfliktfylt utvikling andre steder.

Byen trenger fortsatt politikere som kan gjøre tøffe valg i byutviklingen. Men det må skje med på en måte som involverer beboerne i større grad enn det som har vært tilfelle med den forrige kommuneplanen.

Les mer om

  1. Leder
  2. Byutvikling
  3. Befolkningsvekst
  4. Oslo