Leder

Lovende resultater i kampen mot tarmkreft

  • Aftenposten Redaksjon

Siv Mirjam Farstad Skaget viste seg å ha tarmkreft da hun ble undersøkt, men er nå frisk på grunn av tidlig diagnostisering og behandling. Foto: Stig B. Hansen

Enkel undersøkelse kan spare mange liv.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

ET STØRRE NORSK screeningprosjekt for tarmkreft viser svært lovende resultater. Slike masseundersøkelser kan være veien å gå for å redusere forekomst og dødelighet av den hyppigst forekommende kreftformen blant nordmenn.

Tarmkreft tar nærmere 4000 liv i året, og Norge ligger i verdenstoppen i antall tilfeller i forhold til folketall. Screening-studien viser at i gruppen som ble undersøkt med såkalt tarmkikkert, var det 20 prosent færre som utviklet tarmkreft enn i kontrollgruppen. Samtidig gikk dødeligheten ned med 27 prosent. Pilotprosjektet startet i 1999, og tilsammen har 100 000 nordmenn deltatt. 21.000 fikk tilbud om undersøkelse.

Lignende masseundersøkelser er gjort i andre land med samme resultat, men det spesielle med den norske studien er at den er representativ for hele befolkningen og at man har utvidet aldersgruppen som er blitt undersøkt.

TARMKREFT er en alvorlig kreftform som ofte ikke gir merkbare symptomer før sent i sykdomsforløpet. Da kan behandling være for sent. Undersøkelse ved hjelp av tarmkikkert i nederste del av tarmen kan oppdage kreftsvulster tidlig. I tillegg kan man finne og fjerne polypper som er forstadier til kreft.

Screening er imidlertid ikke noen generell trylleformel for å redusere forekomsten av kreft og andre alvorlige sykdommer. Masseundersøkelser av mennesker som i utgangspunktet anses friske og ikke har noen sykdomssymptomer, har sine negative sider.

Som vi har sett ved mammografiscreening for brystkreft, kan screening føre til overbehandling. Screening for prostatakreft med blodprøven PSA gir lav overlevelse i forhold til antallet som blir behandlet. Kreftbehandlingen gir ofte betydelige bivirkninger.

Screening er imidlertid ikke noen generell trylleformel for å redusere forekomsten av kreft og andre alvorlige sykdommer

EN ANNEN ULEMPE ved screening er såkalt falske positive prøvesvar, det vil si at innledende funn gir indikasjon på kreft, mens senere undersøkelser avkrefter diagnosen. Slike falske alarmer kan gi unødig uro som kan forringe livskvaliteten og i verste fall ha helseskadelig effekt.

På denne bakgrunn må beslutningen om å iverksette undersøkelser av store folkegrupper der det store flertall må antas å være friske, forutsette nøye vurderinger av fordeler mot ulemper. Når pengesekken til helseformål ikke er ubegrenset, er en del av en slik avveining selvsagt også en økonomisk kost/nytte-analyse. Hvis antall liv som kan reddes ved tidlig diagnostikk er svært liten, er det ikke selvsagt at store summer skal tas fra det som ellers kunne blitt brukt til behandling av dem som faktisk er syke.

Men generelt kan man si at effektiv forebygging er bedre enn å vente til omfattende behandling er nødvendig. Ofte kan det gi innsparinger i kroner og øre, både for helsevesenet og arbeidslivet. Og ikke minst kan treffsikre forebyggende tiltak spare pasienten for lidelser og tapte leveår.

RESULTATENE fra den norske tarmkreftstudien tyder på at screening kan være en riktig prioritering utført for denne kreftformen med denne undersøkelsesmetoden. Samtidig har vi forståelse for at helseminister Bent Høie (H) ønsker å avvente resultatet av en pågående norsk studie som sammenligner bruk av tarmkikkert med hyppigere test av avføringsprøver før man tar stilling til å innføre et nasjonalt screeningprogram.

Les mer om

  1. Ledelse
  2. Helsepolitikk

Relevante artikler

  1. NORGE

    Stig Solheim ble innkalt til forskningsprosjekt - det kan ha reddet livet hans

  2. VITEN

    Hvert år dør 1500 av tarmkreft. Dette er undersøkelsene som kan gjøre at færre dør av sykdommen.

  3. VITEN

    Hva med alle dem som ikke har tarmkreft?

  4. NORGE

    En 5 minutters undersøkelse reduserer risikoen for at man kan dø av kreft. Likevel blir den droppet.

  5. NORGE

    Frykter tarmkreft, betaler for undersøkelsen selv

  6. NORGE

    Fra 2021 skal nordmenn masseundersøkes for tarmkreft. Ny teknologi kan gjøre det billigere og bedre.