Leder

Et bedre statsbudsjett

  • Aftenposten Redaksjon
afp000803003-KGktZmwAfU.jpg

Så kom de fire borgerlige partiene i mål til slutt.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Les også

Aftenposten mener: KrF og Venstre har trukket Regjeringen i riktig retning på viktige områder.

Statsbudsjettet som nå er fremforhandlet i Stortinget er blitt bedre enn Regjeringens opprinnelige forslag — når det gjelder hva staten skal bruke penger på neste år.Budsjettet er blitt litt grønnere og litt mer sosialt.

Men når det gjelder de overordnede rammene for budsjettet kan vi styre vår begeistring.

De offentlige utgiftene skal neste år økes med ytterligere 4,6 milliarder kroner. Det kommer på toppen av et budsjettforslag fra Regjeringen som la opp til en sterk vekst i offentlige utgifter. Det er ikke å vise den nødvendige moderasjon i budsjettpolitikken som våre utfordringer om få år, blant annet på grunn av eldrebølgen, faktisk krever.

Det er vel og bra at de borgerlige partiene ikke har hentet enda mer penger i oljefondet. Et stykke på vei gjør de opp regningen etter seg ved å redusere Regjeringens ønskede skattekutt.

Budsjettet er blitt litt grønnere og litt mer sosialt.

Men alt i alt er måten de borgerlige partiene finansierer nye satsinger på, ikke imponerende. Plastposeavgift uten miljøeffekt og endringer i anslag for pensjonskostnader er bare noen av grepene som avdekker en manglende enighet om hvor en for omfattende stat kan bruke mindre, ikke bare mer, penger.

Kan kutte utslipp fra transport

Hovedlinjene i budsjettet ligger fast. Områder som helse, kunnskap og samferdsel er prioritert. Det er fornuftig og speiler en bred enighet i norsk politikk.

Flere av endringene i budsjettet skulle vi gjerne vært foruten

Men selv om mye ligger fast har KrF og Venstre på to områder lyktes med å gjøre budsjettet bedre.

Kuttet i kjøp av klimakvoter er alarmerende – dersom det er uttrykk for en nedprioritering av norske bidrag til reduserte utslipp av klimagasser i utlandet. Likevel er det positivt at de borgerlige partiene er blitt enige om flere tiltak for å redusere utslipp av klimagasser fra transportsektoren i Norge. Bevilgningene til kollektivtransport og jernbane økes. Biodrivstoff blir mer konkurransedyktig. Hybridbiler som kan lades, får et avgiftskutt. Innenlandske flyreiser blir litt dyrere.

Det er forhåpentligvis bare begynnelsen på en større omlegging av skatte- og avgiftssystemet i mer klimavennlig retning.

Svakeste prioritert

Statsbudsjettet har også fått en bedre sosial profil. KrF og Venstre har prioritert flere tiltak som ikke koster all verden, men som hjelper noen av de svakest stilte i samfunnet.

Økningen på 500 kvoteflyktninger er et godt eksempel. Det er også bevilgningene til barne- og familievern, rusarbeid i kommunene og gratis kjernetid i barnehagen for 4- og 5-åringer i lavinntektsfamilier. Løftene om å prioritere barnefattigdom og barnevold, er fulgt opp i flere budsjettposter.

Det er bra.

Det er også god velferdspolitikk at det neste år skal brukes ytterligere 200 millioner kroner på flere barnehageplasser og mer fleksible opptak.

Flere av endringene i budsjettet skulle vi gjerne vært foruten. Riktignok har striden om barnetillegget for uføre munnet ut i en fornuftig løsning. Men KrF har dessverre nok en gang fått gjennomslag for å svekke arbeidslinjen ved å beholde skatteklasse to for ektepar.

KrF og Venstre har trukket Regjeringen i riktig retning på viktige områder

Alt i alt viser de borgerlige partienes første statsbudsjett en urovekkende aksept for at offentlige utgifter bare skal vokse og vokse.

Lukker man øynene for det, må konklusjonen bli at KrF og Venstre har trukket Regjeringen i riktig retning på viktige områder.

Les også:

Les også

  1. De borgerlige ble enige om statsbudsjettet for 2015

  2. Småpartiene berget pressestøtten og økning av NRK-lisensen

Les mer om

  1. Ledelse
  2. Statsbudsjettet