Aftenposten mener: Tid for ydmyk Erna Solberg
Riksrevisjonens kritikk av Regjeringens arbeid med objektsikring kan deles i to. Den ene delen omhandler faktisk iverksettelse av vedtak. Den andre omhandler evnen og viljen til å informere Stortinget når arbeidet har vist seg mer komplisert, kostbart og uoversiktlig enn forutsatt. Begge deler er alvorlig og krever meget gode og ærlige svar under kontroll- og konstitusjonskomiteens høring i Stortinget mandag.
Det er ikke vanskelig å forstå at det har vært krevende å følge opp den voldsomme kritikken som kom frem i Gjørv-rapporten etter 22. juli. Svikten som ble påvist var så gjennomgripende, og slo inn i så mange lag av myndighetenes beredskapsarbeid, at det tidvis har fremstått som uoverkommelig å få orden på. Men dette er et felt der Regjeringen ikke tåler å tape tillit.
Under mandagens høring vil vi bli minnet om at mye er gjort for å styrke beredskapen, og det er riktig. Store summer er bevilget og mer vil komme. Det er ikke riktig at ingenting har skjedd, som enkelte drister seg til å påstå i iveren etter å kritisere.
Likevel, et grunnleggende spørsmål er om Regjeringen for sent innså kompleksiteten i sikringsarbeidet. Hvis svaret er nei, blir neste spørsmål hvorfor Regjeringen ikke har hatt en bedre og tettere dialog med Stortinget om det.
Henvisninger til at endringer i blant annet Forsvarsdepartementets tidsplan for objektsikring er oppgitt i budsjettdokumenter, kan godt holde formelt, men fremstår som passivt. Sprengkraften i saken, og våre folkevalgtes selvsagte engasjement for temaet, tilsier en mer aktiv regjering.
Omfang og innretning på sikringen er ikke en konstant størrelse, noe som skaper behov for omfattende utredninger og avveininger. Slik tar tid og endrer gjennomføringsplanene. Men det er ikke et godt forsvar med mindre Stortinget er blitt nøye informert om endringene underveis.
Et av spørsmålene som må stilles, er om Regjeringens ambisiøse reformarbeid har virket hemmende på gjennomføringsevnen i konkrete saker. Politireformen er blant annet blitt begrunnet med behovet for styrket beredskap. Spørsmålet er om omfanget og tempoet i endringene i seg selv virker i feil retning.
Statsminister Erna Solberg vil få noen av de tøffeste spørsmålene. Det er rimelig, all den tid hun gikk til valg på at beredskap og sikkerhet ville bli håndtert så mye bedre med hennes regjering. Det tilsier en ydmyk statsminister med evne til erkjenne at oppgaven kunne vært løst langt bedre.
