Leder

Aftenposten mener: Noen partier vil helst fortsette å rope ulv

  • Dagens lederartikkel

Selv er den lykkelig uvitende om hva slags politisk brudulje den skaper på Stortinget, ulven. Gorm Kallestad, NTB scanpix

Fremskrittspartiet fortsetter å påføre regjeringen nederlag etter å «ha sluppet ut av fengsel», som Sylvi Listhaug kalte vinterens regjeringsexodus.

Denne uken sto rovdyrpolitikken for tur.

Regjeringen ønsket å lage en rovviltklagenemnd til erstatning for dagens klageordning i Klima- og miljødepartementet.

Omtrent hvert eneste år må nemlig miljøministeren overprøve lokale rovviltnemnders vedtak om ulvejakt fordi disse ikke er i tråd med loven.

De lokale rovviltnemndene er politisk oppnevnt og har gjerne igjen overprøvd sine egne sekretariater. Nemndene gir fellingstillatelser basert blant annet på antagelser om hvor mange valper som er født, befolkningens frykt og antatt skadepotensial fra rovdyrenes side. De kan ha en mer sjenerøs tolkning av lovens adgang til å drive jakt enn det departementet har.

Etter alt dette ender så departementets beslutning ofte i retten, da enkelte interessegrupper mener også departementets tolkning er feil.

Å slippe denne belastningen er selvsagt politisk beleilig for den til enhver tid sittende regjering. Generelt er det et godt konstitusjonelt prinsipp at statsråden står til ansvar for avgjørelser på sitt felt.

Men det er også et poeng å forsøke å avpolitisere forvaltningen av et komplisert og uklart lovverk. Ettersom statsråder ikke lenger ville blitt fritt vilt i ulvespørsmålet, kunne nemndene kanskje også bidra til å presse frem nettopp opprydninger i lovverket.

Nå blir det ikke slik, takket være Frp, Sp og Ap. Dermed fortsetter rovdyrpolitikkens skjeve gang med til dels motstridende lov- og regelverk og dertil høyt konfliktnivå.

Det er lovgiveren, altså Stortinget, som må ta hovedansvaret for denne situasjonen. Det mest interessante med ukens rovdyrrunde er at det nevnte flertallet der tydeligvis ikke ser særlig behov for endringer.

Regjeringen foreslo nemlig også å redusere antall nemnder og gjøre områdene de styrer over, større. Det ville gjøre det enklere å nå de fastsatte bestandsmålene for de ulike dyreartene. Fagfolk fra Norsk institutt for naturforskning har argumentert godt for hvorfor større regioner gir bedre forvaltning. De viser for eksempel til hvordan gaupebestanden siden 2011 har vært langt lavere enn bestandsmålet på Østlandet.

Men Frp, Sp og Ap satte foten ned her også.

Færre lokale rovviltnemnder er jo å regne som sentralisering og «vil gjøre rovdyrforvaltningen fjernere for folk». Man kan lure på om enkelte partier ser seg tjent med de stadige omgjøringene, søksmålene og mobiliseringen dette spørsmålet skaper.

Les mer om

  1. Ulv
  2. Rovdyrforvaltning
  3. Politikk

Relevante artikler

  1. VITEN

    Forskere: Små forvaltningsregioner for rovdyr er en dårlig idé

  2. KOMMENTAR

    Ulven skal kjeppjages fra politikken

  3. POLITIKK

    Regjeringen vil forsøke seg på ny rovdyrenighet på Stortinget

  4. POLITIKK

    Frp gir opp å bli enige med regjeringen om ulv – vil forhandle med Sp og Ap

  5. DEBATT

    Regjeringen og Stortinget har sviktet vernet av truede dyr

  6. ØKONOMI

    Jan Tore Sanner nekter å gripe inn i Tangen-ansettelsen. Mener sentralbanksjefen ikke har brutt loven.