Leder

OL-planene må brukes til byutvikling

  • Aftenposten Redaksjon

ol.jpg

OL-havariet var et faktum allerede før Høyres gruppeleder Trond Helleland oppsummerte debatten i partiets stortingsgruppe onsdag kveld. Støtten for et OL i Oslo i 2022 var for svak til at det var forsvarlig å gå videre.

Dermed ble det satt sluttstrek for Høyres interne prosess som skulle vise seg å bli avgjørende for utfallet. Avklaringen kunne godt kommet før og gjennom en annen håndtering internt i Regjeringen, men vi har likevel ingen forståelse for Ap-leder Jonas Gahr Støres voldsomme utfall mot Høyres prosess.

Støre hudfletter Høyre og Regjeringen fordi det er satt punktum før Stortinget får behandlet saken. Selv har han i månedsvis sittet på gjerdet der han har prøvd å skjule sin taktisk motiverte beslutningsvegring med en formalistisk begrunnelse om at saken måtte legges frem for Stortinget før han kunne ta stilling.

Men selvsagt har det vært fullt mulig å si ja eller nei til OL ut fra de rammene som er presentert og de kostnadsoverslagene som er gjort.

Må bygge videre

Den overraskende avklaringen onsdag kveld var et stort nederlag for byrådsleder Stian Berger Røsland (H) som sammen med idrettstoppene har frontet kampen for et OL.

Røsland fortjener honnør en rakrygget håndtering av nederlaget. Det er viktig at byrådet nå bygger videre på det planarbeidet som allerede er gjort i forbindelse med OL-søknaden.

Oslo har allerede brukt 185 millioner kroner på OL, inkludert 75 millioner på utrednings— og planarbeid knyttet til idrettsanlegg og andre byutviklingstiltak, særlig innen transportsektoren. Ikke alle pengene er kastet ut av vinduet så sant dette arbeidet videreføres. Nå kan dette skje uten at nybyggingen må tilpasses en idrettsfest som uansett ville vært over på få dager. Vi minner om at det er viktigere at barn og unge i Oslo lærer å svømme enn å spille ishockey.

IOC en del av problemet

Aftenposten gikk for en måned siden mot et Oslo-OL i 2022. Vår hovedbegrunnelse var at OL er blitt et arrangement med et skrikende behov for grunnleggende endringer og fornyelse. Det beste signalet Norge kunne gi om dette, var å slutte seg til rekken av demokratiske land som har trukket søknaden sin.

Dragkampens sluttfase har til fulle befestet vårt syn. IOC er en del av problemet, ikke løsningen, for ethvert søkerland som må ta hensyn til hva egen befolkning mener om ressurser og pengebruk. Det bekrefter den patetiske pressemeldingen etter Oslos nei, der IOC klager over at beslutningen kom på grunnlag av halvsannheter og faktafeil, og at Oslo2022 hadde sendt folk på for lavt nivå til møter i Lausanne.

Kan håpe på en realitetsorientering

"Et slag i trynet", sa IOC-medlem Gerhard Heiberg da nederlaget var et faktum, riktignok etter at han først presterte å påstå at IOCs krav om drinker på Slottet og egne kjørefiler "aldri har vært noe problem tidligere." Underforstått: Derfor har det heller ikke vært nødvendig å ta rev i seilene.

Dermed demonstrerte han igjen den verdensfjernhet som er årsaken til det uføret IOC nå ha havnet i. Muligens kan slaget fra Norge bidra til en realitetsorientering som må til for at denne organisasjonen skal overleve.

For alle med et forhold til den olympiske bevegelse er det i hvert fall lov å håpe. Mens konkurransen nå fortsetter mellom Kina og Kasakhstan om hvem som får OL i 2022.

Les også:

  1. Les også

    Derfor sa seks land nei til OL

  2. Les også

    IOC: -Avgjørelsen tatt på grunnlag av halvsannheter og faktiske feil

  3. Les også

    Idretten har tapt mer enn kampen for OL i Oslo

Les mer om

  1. Ledelse

Relevante artikler

  1. SPORT

    Det blir ikke OL i Oslo i 2022

  2. SPORT

    Oslo lover å ta større del av OL-regningen

  3. SPORT

    Åpner for å kutte 5-10 mrd. i Oslo-OL

  4. SPORT

    Solid OL-flertall i Høyre

  5. SPORT

    OL-støtten nesten halvert på ett år

  6. SPORT

    Fikk OL-søknaden avvist. Nå beskriver han oppførselen til Norges Idrettsforbund som «kokkelimonke».