Leder

Aftenposten mener: Felles innsats mellom politi og forsvar må være unntaket

  • Aftenposten Redaksjon
OPT_tkhvR4521_doc6o3rqh1yxw7he39wepa_doc6ojt95zlnddwgflx9qj-DCk2dFPH8e.jpg
Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Regjeringen har nedsatt en tverrfaglig arbeidsgruppe for å få en full gjennomgang av den såkalte bistandsinstruksen — hvordan Forsvaret skal kunne bistå politiet i krisesituasjoner.

Mangel på samhandling mellom politi og forsvar har vært et gjengangertema etter terroren 22. juli 2011. En av de tydeligste konklusjonene i evalueringen av beredskapssvikten den skjebnesvangre julidagen, var at politiet ikke i tide ba om assistanse fra Forsvaret.

Terror krever nytenkning

Terroraksjonene i Europa er den viktigste grunnen til at Regjeringen på nytt vil ha en gjennomgang av bistandsinstruksen selv om den er blitt endret i årene som har gått siden 2011.

Terror er det beste eksemplet på at det er nødvendig med nytenkning rundt beredskap og kriminalitetsbekjempelse. Et terrorangrep kan komme både innenfra og utenfra og bryte med vanlige kjøregeler for hvilke etater som gjør hva og hvilke maktmidler som tas i bruk.

  • Interessert i beredskap og sikkerhet? Les mer her:
Les også

Hemmelig «supergruppe» vurderer hvordan Forsvaret skal bistå politiet

Unnak, ikke regel

Men krisesituasjoner som krever felles innsats og best mulig samhandling mellom sivile og militære enheter, vil fortsatt være unntaket. Hovedregelen for rollefordelingen mellom politi og forsvar må ligge fast også i fremtiden. Politiet er ansvarlig for landets indre sikkerhet og Forsvaret for den ytre.

Derfor må en eventuelt ny bistandsinstruks beskrive så presist som mulig i hvilke situasjoner politiet kan be om militær bistand og hva bistanden kan gå ut på. Å beskytte ro og orden, for eksempel ved ulovlige demonstrasjoner, må fortsatt være en ren politioppgave.

Bistandsinstruksen kan ikke bare dekke forholdene i samfunnet slik de oppleves i 2016, men formuleres slik at den ikke inviterer til misbruk av militære maktmidler i en fremtidig, mer tilspisset situasjon.

Se på problemene utenfra

Arbeidsgruppen består av nåværende og tidligere forsvarstopper, polititopper, representanter for Forsvarets spesialstyrker og Regjeringsadvokaten. Assisterende departementsråd Arne Røksund, som blant annet ledet utvalget som i 2013 la frem forslag til ny organisering av politiet, er leder for arbeidsgruppen.

Det er et godt valg. Røksund, som har sitt daglige arbeid i Nærings— og fiskeridepartementet, vil forhåpentligvis være i stand til å se problemene utenfra og ikke være bundet av gammel profesjonsstrid, revirmentalitet og foreldede holdninger om informasjon og åpenhet.

Det er nemlig ikke sikkert at det er en ny bistandsinstruks det er størst behov for.

Øvelse avdekket store svakheter

En øvelse i fjor sommer, som ikke ble varslet på forhånd og derfor var mer krevende en tilsvarende øvelser tidligere, endte som noe nær en fullstendig fiasko. Det sviktet på mange områder da Forsvarets spesialstyrker og politiets beredskapstropp skulle komme 200 gisler til unnsetning på en borerigg som terrorister hadde tatt kontroll over.

For tre år siden ble terrorberedskapen brått hevet ved norske militærleire, men uten at daværende justis- og beredskapsminister Grete Faremo eller ledelsen i Oslo politidistrikt ble varslet. Tiltaket utløste uklarheter, forvirring og forvirring i andre beredskapsetater.

Hendelser som dette viser at det fortsatt skorter mye på det rent operative. Det er også et godt stykke igjen til Gjørv-kommisjonens viktigste anbefaling, å styrke beredskapsorganisasjonenes grunnleggende holdninger og kultur, er oppfylt.

Les også

  1. - Har hverken politiet eller Forsvaret lært noe?

Les mer om

  1. Ledelse
  2. Forsvaret
  3. Politiet
  4. Beredskap