Leder

Aftenposten mener: Kampflysprekken må ikke ramme Norges stridsevne

  • Dagens lederartikkel
    Dagens lederartikkel

Norge anskaffer seg 52 nye kampfly av typen F-35. Prisen på programmet blir høyere enn ventet. Foto: Rasmussen, Mads Claus / Scanpix Denmark

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Norge er i ferd med å kjøpe 52 nye kampfly, og regningen vokser.

Ifølge Bergens Tidende nærmer prisen seg nå 100 milliarder kroner. Det er 16 milliarder kroner mer enn det totalkostnaden var beregnet til i 2012, justert for prisstigning. Forsvarsdepartementet bestrider noen av BTs tall, men det hersker liten tvil om at hele programmet, med flyinnkjøp og base-oppgraderinger, blir dyrere enn planlagt.

Årsakene til kostnadsoverskridelsene er flere. Noe ser ut til å skyldes dårlig planlegging. Samtidig har den svake norske kronen spilt en rolle.

Uansett bør Regjeringen nå gi Stortinget en grundig orientering om størrelsen kostnadene og konsekvensene av dem, slik opposisjonen krever. I et så omfattende prosjekt som dette, må myndighetene spille med så åpne kort som mulig.

Regjeringen må også se til at overskridelsene ikke rammer de andre forsvarsgrenene ytterligere. At kampflyprogrammet setter andre nysatsinger på vent, er naturlig, men den norske hæren er nå så liten, og moderniseringsbehovene så store, at nye kutt må unngås. I verste fall vil det ramme Norges evne til å føre krig.

Å øke forsvarsbudsjettene kraftig over natten er ingen god idé. Det vil føre til sløsing og feilinvesteringer. Men det synes åpenbart at Norge må trappe opp pengebruken betydelig fra dagens nivå.

Les også

NATO er i trøbbel uten USA. Hva skjer hvis amerikanerne ikke kommer? | Øystein K. Langberg

Ett moment er NATO-målet der Norge har forpliktet seg til å jobbe for å bruke to prosent av bruttonasjonalproduktet på forsvar. Mye kan sies om vilkårligheten ved slike mål, men det er et faktum at Norge ikke er i nærheten av å bruke to prosent i dag. Regjeringen har heller ingen konkret plan for å nå målet. Det er også et faktum at byrdefordelingen innad i NATO er svært skjev. I verste fall kan hele alliansen rakne dersom ikke Europa tar et større ansvar. Det ville vært svært alvorlig for Norge.

Det viktigste argumentet for økte forsvarsbudsjetter er imidlertid ikke NATO-målet, men at dagens forsvar ikke er tilfredsstillende i en tid med økende sikkerhetspolitiske spenninger. I innspillet til ny langtidsplan konkluderer Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) med at «Forsvarets evne til å håndtere de mest krevende utfordringene» er «mangelfull».

FFI mener det vil koste flere hundre milliarder ekstra i perioden 2021–2037 å få bygget opp et forsvar som er i tråd med ekspertenes anbefalinger. I en periode da rammene på statsbudsjettet vil bli langt strammere enn de har vært, vil det å bevilge mer til forsvar, sitte langt inne. Det vil innebære harde, men høyst nødvendige prioriteringer.

Les mer om

  1. Aftenposten mener
  2. Forsvaret
  3. Krig
  4. Hæren
  5. Forsvarspolitikk

Aftenposten mener

  1. LEDER

    Aftenposten mener: Skal skolene stenges, må det begrunnes med mer enn luftige teorier.

  2. LEDER

    Aftenposten mener: Følg planen, politikere

  3. LEDER

    Aftenposten mener: God jul, da, Kurt!

  4. LEDER

    Aftenposten mener: Gjør døren høy, gjør porten vid!

  5. LEDER

    Aftenposten mener: Åpenhet om diskusjonene rundt koronatiltak er en styrke

  6. LEDER

    Aftenposten mener: Erdogan bruker islam i sitt spill