Leder

Kommisjon uten tillit

  • Aftenposten Redaksjon

Kommisjonsleder Tarjei Rygnestads (t.h.) vitneprov i rettssal 250 var et mesterstykke i uklarhet og forvirring. Heller ikke lederen for psykiatrisk gruppe, Karl Heinrik Melle, kom spesielt godt fra møtet med retten. NTB scanpix

DEN RETTSMEDISINSKE kommisjons psykiatriske gruppe ble tildelt en helt sentral rolle i straffesaken som endte med at Anders Behring Breivik ble dømt til 21 års forvaring.

Kommisjonen hadde ingen kritiske bemerkninger til den første rapporten. Det til tross for at det senere ble dokumentert at man innad i kommisjonen så noen av svakhetene i den. Senere nektet kommisjonen å akseptere rapport nummer to. Man forsøkte seg med noen underlige prokuratorknep der man ikke godtok den, men heller ikke underkjente dette arbeidet som fredag viste seg å være selve grunnmuren i rettens dom.

Dette forsøket på å skape uklarhet irriterte den dømmende rett så sterkt at den gikk til det meget uvanlige skritt å be kommisjonen klargjøre hva den egentlig mente.

I ET INTERVJU med Aftenposten i går avviser kommisjonsleder Tarjei Rygnestad at disse krumspringene hadde noe med prestisje å gjøre. Tro det den som vil. For mange av oss ble det tydelig demonstrert at kommisjonen gjorde alt den kunne for at ikke den andre psykiatrirapporten skulle få samme faglige status som den første. Vi er ikke i tvil om at prestisje var en av grunnene til dette.

Kommisjonsleder Rygnestads vitneprov i rettssal 250 var da også et mesterstykke i uklarhet og forvirring. Heller ikke lederen for psykiatrisk gruppe, Karl Heinrik Melle, kom spesielt godt fra møtet med retten. Særlig for aktoratet var dette uheldig. Det kunne ikke lenger bruke Den rettsmedisinske kommisjon som den autoritet den bør kunne være.

I TERRORDOMMEN er retten meget nær ved å rette viktig systemkritikk mot kommisjonens arbeids— og handlemåte.

Dommerne gjør ikke bare den grundige jobben som kommisjonen burde gjort. De peker eksempelvis på at retten ikke kan følge kommisjonen når den «mente at de beskrevne symptomene uansett var forenlige med en paranoid psykose». Enda mer alvorlig er det likevel når det i dommen heter at dersom «representanter for kommisjonen ikke senere var blitt innkalt for å avgi forklaring under hovedforhandlingen, ville dessuten retten ikke blitt kjent med kommisjonens vurdering av at sentrale diagnostiske kriterier for schizofreni var dårlig dokumentert».

Dette er farlig nær en beskrivelse av at kommisjonen gjorde et forsøk på å føre retten bak lyset.

Vi TØR IKKE tenke på hva som skjer i mer ordinære saker enn 22.juli-rettssaken. Men vi vet at det nå er en kommisjon ribbet for tillit som sitter med ansvaret for å kvalitetssikre de rettspsykiatriske erklæringene fremover. Det er en umulig situasjon.

Kommisjonens psykiatriske gruppe, samt kommisjonslederen, kan gjøre samfunnet den tjeneste å trekke seg. Det er den eneste måte man kan gjøre opp for noe av all den forvirring som ble skapt. Klamrer man seg til prestisjen og insisterer på å fortsette som om ingenting er hendt, ja, da blir andre nødt til å forklare dem hva skriften på veggen betyr.

Les mer om

  1. Ledelse

Relevante artikler

  1. NORGE

    Vil kvalitetsvurdere sakkyndiges arbeid i saker om barnefordeling i retten

  2. NORGE

    Forsker: 22. juli-kommisjonens Utøya-analyse er motstridende og uklar. Vurderinger ble gjort på feil grunnlag

  3. NORGE

    Sakkyndig psykiater dømt for nedlasting av overgrepsfilmer: – Barnevernet bør se på sakene på nytt

  4. NORGE

    Psykiater dømt for nedlasting av overgrepsfilmer. Nå vil departementet følge opp barnevernssakene der han var sakkyndig.

  5. NORGE

    22.juli-rapporten filleristet Politi-Norge - nå kommer kritikken av konklusjonene

  6. NORGE

    Han er Norges mest brukte rettspsykiater- Jeg har aldri tenkt at arbeidsmengden har gått utover kvaliteten