Leder

Aftenposten mener: Virkelighetsflukt hindrer ikke lakserømming

  • Dagens lederartikkel
    Dagens lederartikkel

«Lakserømmingene er miljøkriminalitet, dårlig økonomi og skader næringens omdømme. Jeg forventer at næringen tar dette på alvor.»

Fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) var streng i stemmen da oppdrettsnæringen ble kalt inn på teppet i høst. Antallet fisk som hadde rømt det siste året hadde gått ned, men det var lakseflaks, for antallet hendelser hadde gått opp.

Når Nesvik kaller det miljøkriminalitet, er det fordi villaksen er beskyttet i loven. Rømt oppdrettslaks blander seg med villaksen og sørger for at villaksstammene ikke tilfredsstiller kvalitetsnormen for villaks, som ble vedtatt under Naturmangfoldloven i 2013. Denne normen krever at villaksstammene i norske elver skal ha en sunn gytebestand, det skal være mulig å fiske laks i elvene, og det skal ikke være for stor genetisk innblanding fra oppdrettslaks.

I dag tilfredsstiller bare 20 prosent av villaksstammene denne kvalitetsnormen. At Miljødirektoratet utarbeider en tiltaksplan, er derfor prisverdig. De viktigste tiltakene, derimot, er tvilsomme.

Øverst på direktoratets liste står lukkede anlegg. Problemet er at slike anlegg foreløpig er lite lønnsomme – og heller ikke gir noen garanti mot rømming.

Så langt i år er det registrert rundt 300.000 rømte fisk fra norske oppdrettsanlegg. Mer enn 200.000 av dem rømte fra et lukket anlegg på land i begynnelsen av oktober. Det dreide seg ikke om sammenknyttede laken og en spektakulær bilflukt, men om et rør som løsnet og skylte små settefisk ut gjennom det ordinære avløpssystemet og ut i fjorden.

Lukkede anlegg i sjø møter andre utfordringer. Bølger og strømninger gir større belastning på veggene i en lukket merd enn en med nettingvegger, som er vanlig i dag. I prinsippet kan det sammenlignes med å holde en håv og en plastpose ved siden av hverandre i en stri elv. Med større belastning øker risikoen for fisk på flukt.

Det betyr at denne typen anlegg, i alle fall inntil videre, må trekkes nærmere land, inn i rolige farvann. Men trenden går i motsatt retning. Anleggene trekkes nordover og utover på grunn av økende havtemperaturer.

På lang sikt kan lukkede anlegg bli trygge og lønnsomme. Akvafuture i Brønnøysund kan vise til lovende resultater. Noen danske anlegg imponerer, og norske investorer har satset stort på et anlegg i Miami.

Men teknologien er umoden. Dagens merder vil leve i lang, lang tid.

Det betyr at Miljødirektoratet bør endre prioriteringslisten i tiltaksplanen. Bedre kunnskap, risikoforståelse og teknisk standard på eksisterende oppdrettsanlegg – det er tiltak som kan iverksettes nå. I morgen, i virkeligheten.

Les hele saken med abonnement