Leder

Aftenposten mener: Staten må bli mer snusfornuftig

  • Dagens lederartikkel
    Dagens lederartikkel

Som alternativt tobakksprodukt til sigaretter er snus svært gunstig. Foto: Glen Musk / Aftenposten

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Snusing er unødvendig og usunt. Men det er ikke så farlig som folk tror.

En studie ført i pennen av Folkehelseinstituttets Karl Erik Lund og Tord Finne Vedøy viser at nordmenn anslår helseskaden ved snusbruk til omtrent 80 prosent av den ved sigaretter. Medisinske ekspertgruppers anslag tilsier at 10 prosent er omtrent det riktige. Disse feiloppfatningene har holdt seg konstant i 15 år.

Dette er et problem for myndighetene av flere grunner.

Overvurdering av risikoen ved snus kan gjøre at snus som røykeavvenningsmiddel blir for lite brukt. Helsegevinsten ved at folk bytter fra røyk til snus er stor.

I tillegg har befolkningen rett til, og staten plikt til å gi, korrekt informasjon om skadene ved tobakksprodukter. Studien må tolkes dithen at myndighetene har sviktet på dette punktet.

Helsedirektoratet vil «ikke gradere hvor mye mindre farlig snus er». Men om den informasjonen foreligger, bør den gis. Bekymringen for at unge i så fall skal tro at snus er «helt uproblematisk», oser dessverre av paternalisme.

Snus og sigaretter ble behandlet likt da helseministeren innførte såkalte standardiserte pakninger i 2017. Det var et godt eksempel på myndighetenes endimensjonale holdning til svært ulike tobakksprodukter.

Trolig er dette et utslag av at tobakkspolitikken har som mål at Norge bli et «tobakksfritt samfunn». Om slike nullvisjoner er lure på rusfeltet, er høyst tvilsomt. Skadereduksjon er en annen og mer pragmatisk tilnærming, der målet i stedet er at brukerne skal motiveres til de minst skadelige alternativene.

Saken har også en prinsipiell side. For at tilliten til helseråd skal opprettholdes, må informasjonen være presis. En overdreven føre-var-holdning kan derfor også være et folkehelseproblem om det fører til at folk ikke stoler på rådene.

For eksempel er det tvilsomt om det finnes vitenskapelig dekning for helsemyndighetenes anbefalinger om alkohol under graviditet og ved amming.

I et lengre perspektiv kan upresis informasjon føre til at befolkningen heller ikke lytter til de mange fornuftige rådene helsemyndighetene kommer med. I en tid der vaksineskepsis er blitt mer høylytt, kan ikke myndighetene tillate seg å overdrive risiko «for sikkerhets skyld».

Om flere unge skulle begynne med snus som følge av mer presise råd, er det en risiko myndighetene er nødt til å ta. Til syvende og sist er borgerne frie individer som må gjøre selvstendige valg. Statens oppgave er å bidra med informasjonsgrunnlaget.

Les mer om

  1. Aftenposten mener
  2. Rus
  3. Helse
  4. Snus