Leder

Aftenposten mener: La ikke terrorfrykten hindre 17.-mai-toget

  • LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.

Barnetoget i Karl Johans gate i Oslo 17. mai. Foto: Braastad, Audun / NTB scanpix

Terrorfrykt må møtes med terrorrealisme.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

NRK Dagsrevyen hadde torsdag et innslag om terrorfrykt på 17. mai. Ifølge reportasjen skal «en del» foreldre være redde for terror på nasjonaldagen, og «en del» vil holde barna borte fra toget. «Flere skoler» melder også om et økt antall henvendelser fra foreldre som frykter «lastebiler og smell».

I innslaget påpekes det at PST ikke har endret trusselnivået siden 9. april. Da ble nivået hevet fra at et terrorangrep er mulig til at et angrep er sannsynlig.

Oslo-politiet uttaler seg konkret om 17. mai og sier at det er ingen grunn til bekymring. Det foreligger heller ingen konkrete trusler mot 17. mai-toget.

Ingen grunn til bekymring

Saken til NRK mangler etterprøvbar dokumentasjon. Det finnes for eksempel ingen tall på hvor mange skoler som setter inn andre tiltak i år enn tidligere, eller på hvor mange barn som blir holdt hjemme på grunn av terrorfrykt.

Enkelte av NRKs intervjuobjekter sier da også at de heller ikke har pleid å gå i 17. mai-tog.

Det som tilbys av fakta, kommer fra politiet – som altså understreker at det ikke er noen grunn til bekymring.

Aftenposten har også fått kritikk for sin terrordekning. Her etter angrepet i Stockholm:

  • Forfatter Gert Nygårdshaug: «Nyhetsredaktører er bensin på bålet til terroristene
  • Aftenpostens nyhetsredaktør svarer: «Sprer det frykt når omtalen blir så massiv? Åpenbart»

Denne konkrete saken fra NRK er tynn, men det er riktig at mange nordmenn er bekymret for terror. En undersøkelse fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) fra februar viser at 35 prosent av befolkningen er bekymret for at Norge rammes av et terrorangrep de kommende fem årene.

Terrorhandlinger er helt uforutsigbare og følgelig vanskelig eller umulig å gardere seg mot for enkeltmennesker. Derfor skaper de frykt.

Dette står i kontrast til den statistiske faren for å miste livet i et angrep. I Europa dør 30.000 mennesker hvert år i trafikken. 161 dør av terrorangrep. Kun en halv prosent av terrordrap skjer i vestlige land.

Terrorrealisme

Nettopp fordi frykten er så mye større enn faren for å bli rammet, stilles det høye krav til formidling av terror. Det er et ansvar som tilfaller mediene. En overdimensjonert og udokumentert fryktbasert dekning er akkurat det terroristene ønsker.

Ansvaret for sinnsro deler mediene med resten av befolkningen og særlig foreldrene.

Barn får med seg mer enn man kanskje skulle tro. Voksne personer, som er i stand til å reflektere og vurdere nyhetsstrøm og risiko, må snakke med barn og unge og sette hendelsene i perspektiv.

Det er umulig å unngå folkemengder hvis man ønsker å leve et normalt liv. Og er det en dag det er verdt å samles, så er det 17. mai.

Terrorfrykt må møtes med terrorrealisme. Et samfunn styrt av frykt, er det ingen som ønsker. Bortsett fra terroristene.

Les også

  1. Slik forklarer du terror for barn

  2. Aftenposten mener: Viktigst å bekjempe frykt og overreaksjoner etter terroren i Sverige.

  3. Terroren i London: Keep calm and carry on | Frank Rossavik

  4. I Tunisia drar stadig færre IS-krigere til Irak og Syria. I stedet terroriserer og dreper de sin egen befolkning.

Les mer om

  1. 17. mai
  2. Terror
  3. Frykt