Leder

Aftenposten mener: Fremskrittspartiet er et pussig parti

  • Dagens lederartikkel
    Dagens lederartikkel
Integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) satt i Fremskrittspartiets sentralstyre samtidig som hun arbeidet for Norges Idrettsforbund med å påvirke Fremskrittspartiet.
Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Man kan lett se for seg kraftige reaksjoner dersom et sentralstyremedlem i Høyre eller Arbeiderpartiet hadde mottatt penger for å påvirke partiet i en bestemt sak.

Men når det skjer i Fremskrittspartiet, er det tilsynelatende helt greit.

Sylvi Listhaugs arbeid i First House har blant annet handlet om politisk påvirkning i forbindelse med kampanjen for å få OL til Oslo, ifølge oppdragsgiver Norges idrettsforbund. Fakturaene som er lagt frem på de merkelige innsynsdagene til idrettsforbundet denne uken, gir flere detaljer.

28,5 arbeidstimer har Listhaug fakturert blant annet på «arbeid med strategi Frp», «arbeid med liste fylkeslag Frp» og «ferdigstillelse Frp og OL». Samtidig som hun altså satt i partiets sentralstyre.

I utgangspunktet er det partiet selv som må få definere om dette er et problem.

Hvorvidt det er brudd på interne retningslinjer er én ting, en annen er vurderingen om det er skadelig for partiets troverdighet at politisk innflytelse over partiet selges av personer som på samme tid er valgt inn i partiets sentralstyre.

Fremskrittspartiets leder, Siv Jensen, har konkludert med at rolleblandingen er uproblematisk. «Sylvi Listhaug er ikke den første politikeren som har hatt roller i privat næringsliv og også hatt et engasjement i politikken», sier hun til NRK.

Det fremstår som en avsporing. Alle politikere har selvsagt med seg både sine erfaringer, jobber og sympatier inn i sitt politiske arbeid. Det er også helt legitimt, basert på disse, å kjempe for at partiet skal innta et bestemt standpunkt i en sak. Men det interessante i denne saken er at en aktør har betalt Listhaug for at hun skal fremme deres interesser i Frp, og ikke nødvendigvis Listhaugs egne.

Et annet merkelig argument er at Listhaug ikke lyktes med dette formålet, siden Frp bestemte seg for å si nei til OL-søknaden. Det er forsøket som er problematisk, ikke resultatet. Til sist er det også uklart om Frp i det hele tatt visste at Listhaug jobbet med å påvirke partiet på tidspunktet da oppdragene ble utført.

Vurderingen i Fremskrittspartiet er da tydeligvis at dette ikke er en sak som skader partiet, i hvert fall ikke så lenge den blir håndtert på riktig måte.

I den vurderingen kan også Listhaugs posisjon i partiet spille inn. Så populær er hun blant mange av partiets velgere at hun nærmer seg det uangripelige. Det forblir spekulasjoner, men man kan forestille seg at mindre populære sentralstyremedlemmer ville lidd en annen skjebne i tilsvarende situasjon.

Skal man holde seg til det man vet, holder det å slå fast at Fremskrittspartiet ikke er som andre partier.

Les mer om

  1. Aftenposten mener
  2. First House
  3. Fremskrittspartiet (Frp)
  4. Sylvi Listhaug