Leder

Aftenposten mener: Den viktigste kampen mot mobbing foregår i skolen

  • Dagens lederartikkel

Mobbing er blitt mindre synlig og mer sofistikert. Det krever et kunnskapsløft i skolene. Jan Tomas Espedal

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Ingen heier på mobbing. Derfor er det heller ikke vanskelig å mobilisere støtte til å bekjempe det – heller ikke fra politisk hold.

I fjor ble lovverket strammet inn. Skolene ble pålagt en aktivitetsplikt, foreldrene fikk innsynsrett i skolens plan for å få slutt på mobbingen, og elevene skal nå enkelt kunne få sin sak prøvd av fylkesmannen hvis tiltakene ikke løser problemet.

Ett års erfaring med det nye lovverket viser at både skolene og fylkesmennene har en lang vei å gå, ifølge barneombud Inga Bejer Engh. Skolene bryter aktivitetsplikten i fire av fem tilfeller. Hos fylkesmennene er behandlingstiden for lang, og oppfølgingen avhenger av hvor i landet barnet bor.

I år følger Regjeringen opp med en økning på 17 millioner til bekjempelse av mobbing i statsbudsjettet for 2019. Pengene skal, ifølge NTB, først og fremst sikre raskere behandling av mobbesakene hos fylkesmennene. Det er selvsagt bra isolert sett, men det ville vært enda bedre å bruke pengene forebyggende i skolen.

Les også

For tyve år siden mobbet vi med penn og papir. Det var stygt. Men tenk om vi hadde hatt smarttelefoner? Ingeborg Senneset kommenterer

Når barn og unge opplever mobbing i dag, ligner det ofte lite på den tradisjonelle definisjonen av begrepet, som forenklet handler om at en elev er slem mot en annen. Nå er ofte flere involvert, og mobbingen foregår ofte ved sofistikert bruk av apper og sosiale medier, gjerne utenfor skoletiden.

En pekepinn på omfanget av digital mobbing kan finnes i Medietilsynets årlige Barn og Medier-rapport. Der oppgir 8 prosent av barn og unge mellom 9 og 18 år at noen har vært slemme eller mobbet dem regelmessig på nett, spill eller mobil. Nesten like mange rapporterer at de er blitt utsatt for regelmessige trusler.

Lærerne mangler oppdatert kunnskap om mobbing. Det er en av forklaringene på at mobbetallene i Norge ikke går ned.

Les også

Hvorfor går ikke mobbetallene ned? | Kjerstin Owren

I forrige uke lanserte forskerne Ingunn Marie Eriksen (Velferdsforskningsinstituttet NOVA, Oslo Met) og Selma Therese Lyng (Arbeidsforskningsinstituttet AFI, Oslo Met) boken Elevenes psykososiale miljø. De mener at skolens vanlige strategier, adferdskontroll og relasjonsbygging mellom lærere og elever, fungerer godt, men at de ikke er tilstrekkelige for å få bukt med mobbingen, særlig den som ikke ligner «tradisjonell mobbing». Skolene mangler strategier for å bygge gode relasjoner mellom elever, og lærene mangler kompetanse til å forstå klassens indre liv. Dét er lærerne nødt til å ha for å kunne tilby elevene et godt psykososialt miljø – som de jo er lovpålagt.

Heller enn å kaste penger på fylkesmennene bør økningen i statsbudsjettet, eller i alle fall brorparten av den, gå til å styrke lærernes kompetanse og skolens strategi. Aktivitetsplikten handler om å gripe inn. For å gjøre det, må læreren kunne se og forstå hva som skjer.

Les mer om

  1. Leder
  2. Mobbing
  3. Barn
  4. Skole og utdanning
  5. Skolepolitikk
  6. OsloMet
  7. Digital

Relevante artikler

  1. NORGE

    Barneombudet: For dårlig oppfølging av mobbing

  2. NORGE

    653 mobbesaker meldt inn til fylkesmennene i høst. – Skjerp dere, sier kunnskapsministeren til skolelederne.

  3. SID

    Barneombudet svarer om mobbing: Du har rett til å ha det bra på skolen

  4. NORGE

    Elevundersøkelsen: Elever i 5. klasse opplever mest mobbing

  5. LEDER

    Aftenposten mener: Kommunen kan ikke ha eneansvar for mobbing i barnehagen

  6. LEDER

    Aftenposten mener: Mobbeloven krever mer av skolelederne