Leder

Aftenposten mener: Skill kirken fra Grunnloven

  • LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.

Dette er ikke bare et spørsmål om hvilken kirke man ønsker, men også hvilken stat man ønsker. Håkon Mosvold Larsen

Den norske stat bør være sekulær – både i praksis og på grunnlovspapiret.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Den norske kirkes rolle som bærer av tradisjon og kulturarv står sterkt. I et stadig mer pluralistisk Norge bør imidlertid alle trossamfunn være formelt og reelt likestilte i forhold til staten. Derfor bør skillet mellom stat og kirke reflekteres enda tydeligere i Grunnloven.

Skilsmisse

2016 er blitt 2017, og med årsskiftet skilte stat og kirke formelt lag. Fra i år vil ikke lenger prester og biskoper være statlige embetsmenn, og Den norske kirke vil være en selvstendig virksomhet. Særlig én grunnlovsformulering var avgjørende for å oppnå enighet.

Ut forsvant formuleringen i § 2 om statsreligion og inn kom formuleringen i § 16: «Den norske kirke, en evangelisk-luthersk Kirke, forbliver Norges Folkekirke og understøttes som saadan av Staten».

Stikkordet er Norges folkekirke. Stortingspolitikerne erstattet statsreligionen med en grunnlovsfestet folkekirke.

SV og Venstre åpner for debatten om å skille kirke fra grunnlov og å fjerne formuleringen fra paragraf 16.

Les også

Hva skjer med staten når den løsrives fra kirken? | Marius Timmann Mjaaland

Norsk kulturarv

Båndene mellom kirke og stat består av mer enn finansiering til drift av kirkebygg, vedlikehold av kirkeruiner og gravplasser. Kristendommen og kirken er en vesentlig del av norsk kulturarv. Oppslutningen om kirken synker, men de sterke tradisjonene som er knyttet til kirken, gir i seg selv kirken en særstilling. 90 prosent av norske innbyggere begraves med et kirkelig rituale. Og mens besøkstallet til norske eliteseriekamper har falt til 1,6 millioner, er tilsvarende tall for kirken 5,8 millioner. Det bør være uproblematisk at norske skoleelever inviteres på julegudstjeneste for å bli kjent med denne delen av norsk kulturarv.

Denne dimensjonen blir forsøkt dekket av det ulne begrepet «folkekirke».

Riktignok kan det hevdes at Den norske kirke er en folkekirke fordi den er landsdekkende. Et argument for å beholde formuleringen, er at den gir et signal om at kirken skal videreføre en religiøs tradisjon og religiøse verdier over hele landet.

Verdien av denne arven og tradisjonen er imidlertid ikke avhengig av denne formuleringen i Grunnloven. Den såkalte «verdiparagrafen», som viser til «vår kristne og humanistiske kulruarv» understreker denne dimensjonen og må bevares.

Les også

Jeg frykter for folkekirkens fremtid | Einar Gelius

På papir og i praksis

Spørsmålet er om man ønsker en kirke som ivaretar grunnleggende religiøs tilhørighet og tjenester, eller om man ønsker en sekulær stat der ulike tros- og livssynssamfunn likebehandles. For dette er ikke bare et spørsmål om hvilken kirke man ønsker, men også hvilken stat man ønsker.

Den norske stat bør være sekulær – både i praksis og på grunnlovspapiret.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Den norske kirke
  2. Grunnloven
  3. Trossamfunn

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Hvorfor skal Den norske kirke fortsatt særbehandles?

  2. DEBATT

    Folkekirken er ikke død | Kristin Gunleiksrud Raaum

  3. DEBATT

    Regjeringen legger opp til strid mellom tro- og livssynsamfunn.

  4. DEBATT

    Kirkelov og kirkeordning | Andreas Aarflot

  5. DEBATT

    Kirken blir fortsatt et midtpunkt for glede og sorg

  6. KRONIKK

    Skal politikerne redde en folkekirke som folket selv vender ryggen?