Ja til gratis kjernetid i barnehager

  • Redaksjonen
afp000846724-1azfaNwcfA.jpg

Høyre vil innføre gratis kjernetid i barnehage og SFO for lavinntektsgrupper. Tilbudet knyttes til aktivitetskrav til foreldrene. Det er fornuftig. Ordningen bidrar til integrering og senker terskelen for å delta i arbeidslivet.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

GRATIS KJERNETID i barnehager ble innført som en forsøksordning i enkelte bydeler i de store byene for snart 20 år siden. Målet var å få flere barn med innvandrerbakgrunn i barnehage.

Det skulle i sin tur bidra til bedre språkutvikling og gjøre barna bedre rustet for skolehverdagen.

Evalueringen av forsøkene i Oslo og de andre storbyene har gitt utvetydige svar: Gratis kjernetid har direkte effekt på barnas muligheter for å få en god start på skolegangen.

I tillegg skaper ordningen en mulighet for foreldrene til barna, som kan bruke mer tid på å kvalifisere seg til arbeidslivet.

NÅR HØYRE nå går inn for at ordningen skal utvides til hele landet, blir partiet en del av et flertall på Stortinget.

Høyres forslag skiller seg imidlertid ut med aktivitetskravet til barnas foreldre.

Kravet blir møtt med skepsis fra SV og Venstre, og i utgangspunktet er det forståelig.

Intensjonen bak ordningen kan svekkes hvis barn straffes for at foreldrene ikke deltar i samfunnet på en fornuftig måte.

Det er vanskelig å forsvare at et barn skal miste muligheten for å gå i barnehage som del av en sanksjon mot foreldrenes passivitet. Det kan i verste fall skape en ny generasjon med passivitet og dårlig evne til å delta i samfunns— og arbeidsliv.

AKTIVITETSKRAVET Høyre går inn for skal imidlertid være individuelt tilpasset.

Utfordringene til de aktuelle foreldrene er variert. For noen er utfordringen å få tid og hjelp til å søke jobb.

For andre er utfordringen mer grunnleggende, og kan bøtes på ved deltakelse på norskkurs.

Og for noen innvandrerkvinner kan kravet begrenses til å engasjere seg i barnas aktivitet, slik at de tar nye steg mot å bli deltakere i samfunnet.

Det må være et klart mål at flere innvandrerkvinner deltar i arbeidslivet.

OSLO HAR PRØVD en ordning med aktivitetskrav, og skolebyråd Anniken Hauglie (H) karakteriserer resultatene som gode.

Deltakelse i arbeidslivet er det beste integrerings- og fattigdomstiltaket, det er ubestridt.

Gjennomført skolegang er en vesentlig forutsetning for å delta, og gratis kjernetid i barnehage og SFO er viktig for barna.

Men de trenger også en ramme hjemme som bidrar til deltakelse.

Vi vet at passivitet avler passivitet, og at utenforskap gjerne går i arv. Hvis gratis kjernetid kan bidra til at foreldrene blir aktivisert, gagner dem selv, men også barna.

Koblingen mellom gratis kjernetid og aktivitetskrav må gjøres med klokskap, og individuell tilpasset aktivitet bidrar til det.